Barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) satt ned Ellingsæterutvalget for innspill til ny politikk for barnefamilier. Politikere - uavhengig av partifarge - gjennomføre utvalgets konklusjoner, skriver Ragni L. Ramberg i denne kronikken. Foto: Torgrim Rath Olsen

Kvinners frihet, kvinners ansvar

Kvinners tilknytning til arbeidslivet har alltid vært svakere enn menns. Det er det også kvinners ansvar å gjøre noe med.

Kanskje tar kvinner i større grad ansvar for at familielivet skal gå rundt - og i mindre grad ansvar for at hjulene i samfunnet skal gå rundt?

Hva trekker du frem når du skal presentere deg selv, og si hvem du er? Din politiske overbevisning? Utdanningen du har eller jobben din? Sivil status og antall barn? Er kvinner mødre og menn direktører? Og spiller det noen rolle?

Kvinners tilknytning til arbeidslivet har alltid vært svakere enn menns. Det er det også kvinners ansvar å gjøre noe med.

Mandag 6. mars presenterte Ellingsæterutvalget sine forslag til ny politikk for barnefamilier. Solveig Horne satt ned utvalget for å foreta en helhetlig gjennomgang og vurdering av tjenestetilbudet og overføringsordningene til familier med barn under 18 år, som foreldrepenger, kontantstøtte, barnehage og barnetrygd.

Når vi skal behandle forslagene, må hensynet til likestilling, og nærmere bestemt kvinners tilknytning til arbeidslivet, være et sentralt element. Hvert år bruker vi 90 mrd på overføringer til barnefamilier. Måten vi organiserer overføringene, har stor betydning. Den kan virke som en pådriver for likestillingen, eller en brems på den.

Kvinners tilknytning til arbeidslivet har bestandig vært svakere enn menns - og menns tilknytning til barneoppdragelse har vært svakere enn kvinners. Det bør endres for å få en bedre fordeling av jobb og omsorg. Både av hensyn til barn, menn, kvinner og hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Utvalget har levert forslag som er viktige og gode løsninger for vår tid, nemlig:

  • å fjerne kontantstøtten
  • å likedele foreldrepermisjonen
  • å innføre gratis barnehage med kvartalsvise opptak

Det er riktige grep for en fornyet og moderne politikk for barnefamilier, arbeidsliv og likestilling.

Vi har på mange måter lykkes med vår likestillingspolitikk i Norge. Andelen yrkesaktive kvinner er høy. Samtidig kan vi skilte med høy fødselsrate, og også etter at de har fått barn er norske kvinner yrkesaktive (80 % av mødre jobber).

Men selv om kvinner er i jobb, er fremdeles menn ledere i langt større grad enn kvinner, fremdeles tjener menn mer enn kvinner, og fremdeles jobber over dobbelt så mange kvinner som menn deltid. Disse ulikhetene er seiglivete, og konsekvensene for enkeltmennesker og samfunnet, er store.

Skyldes dette at kvinners tilknytning til arbeidslivet er for svak? Anser ikke kvinner det som like selvfølgelig å være økonomisk uavhengige som det menn gjør? Føler kvinner i større grad ansvar for at familielivet skal gå rundt - og menn i større grad ansvar for at hjulene i samfunnet skal gå rundt?

Jeg har ikke vitenskapelig belegg for å påstå det, men tillater meg å spørre om yrke og utdanning er mer identifiserende faktorer for menn enn det de er for kvinner. De tre, fire ordene man bruker for å beskrive seg selv i møte med nye folk eller på profilen på Instagram. For menn virker det som de sentrale momentene er jobb, utdanning, relevant erfaring; Lars, 47 år, økonom, direktør og styreleder. For kvinner? Langt oftere er disse forholdene knyttet til hus og hjem; Trine, 43 år, mamma til Theo og Emma, gift med Lars.

Hva er det som gjør oss til dem vi er? Og er dette ulikt for hhv. kvinner og menn? Hvordan påvirker det hvordan vi innretter oss i parforhold og familie og hvordan vi deltar i samfunnet? Hva gjør det med vår frihet og selvstendighet? Dette er spørsmål det er vår plikt å stille.

Kadra Yusuf skrev i forrige uke om “Damer og demokrati”. Hun problematiserer at kvinner ikke i stor nok grad er med i de store samfunnsdebattene, men heller skriver om interiør, gjærbakst, strikking, barneoppdragelse og andre hverdagslige, nære ting. Dette tror jeg handler om noe av det samme, at det nære er det kvinner i størst grad føler som sitt ansvar, og at kvinners tilknytning til disse tingene er sterkere enn vår tilknytning til arbeidslivet.

Verken de store samfunnsdebattene, arbeidslivet eller at hjulene i dette samfunnet skal gå rundt, kan forbli noe som er mest menns ansvar. Til det er det for viktige spørsmål - vi trenger selvsagt at også kvinnene er med for fullt. Derfor er så store kjønnsforskjeller et problem. I tillegg fører det til et kjønnsdelt samfunn, hvor kvinner har for liten grad av økonomisk frihet, selvstendighet og ansvar.

Hege Brækhus, som har deltatt i utvalget, har ved en annen anledning formulert dette slik: “Forsørgelse er en veldig svak rettighet”.

Det har Brækhus helt rett i. Rettigheter om forsørgelse, som praktisk hovedregel myntet på kvinner, baserer seg på partnerens inntekt og prioriteringer, ikke dine egne. Dette svekker kvinnens ansvar for egen økonomi og tilknytning til arbeidslivet. Når det debatteres at ektefeller også skal dele opptjente pensjonspoeng mellom seg, er det et eksempel på å styrke kvinners rettigheter gjennom å styrke graden av forsørgelse. Det er helt feil retning å gå i.

Kvinner må i større grad ta ansvar for egen økonomi på samme selvfølgelige måte som menn gjør det. Det får konsekvenser - ikke minst for rettigheter som pensjon - når så mange kvinner jobber deltid. Det må kvinner vite når valget om utdanning, yrke og heltid eller deltid tas.

Kvinner er fremdeles mindre økonomisk uavhengige og frie enn menn. Er vi enige om at det er et problem, er første bud å styrke kvinners tilknytning til arbeidslivet.

Heldigvis har vi fra Ellingsæterutvalget fått gode forslag til hvordan vi kan gjøre akkurat det.

Utvalget har bestått av fagfolk, ledende på sine felt og uberørt av frykt for gjenvalg. Kun styrt av sitt mandat og sine faglige vurderinger. De har kommet med soleklare råd. Disse rådene bør bli til gjeldende politikk, helt uavhengig av hvilken regjering som skal styre etter valget i høst.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer