Dette har gitt mange lokale millionærer på bekostning av bærekraft!

«I am a human in our society who are thinking about our present and our future»

Hva er det vi driver på med i Norge? Vi legger våre ressurser på offeralteret og ofrer bærekraft slik at enkeltpersoner og bedrifter skal ha størst mulig inntekt. Er dette noe vi ønsker å etterlate våre etterkommere og har vi samvittighet til ofre fremtiden, miljøet på jorda og lokal verdiskapning for at noen få skal tjene mest mulig penger?

Det siste innen fiskeriforvaltning er at fiskeriministeren har foreslått å fjerne det lille som er igjen av lokal forankring av fiskeressursene utenfor kysten av Nord-Norge. Dette er spikeren i kista for den siste rest av muligheten for vårt land til å drive en bærekraftig forvaltning av fiskeressursene i havet utenfor kysten av Nord-Norge.

Fra før av har politikerne vedtatt at rettighetene for kvoter som var lokalt forvaltet, kunne selges til den som kunne betale mest for kvoterettighetene. Resultatet ser vi alle, større selskaper, gjerne eid av få personer, har kjøpt opp rettighetene. For best mulig økonomi har disse igjen flyttet kvoter som tidligere var fordelt på flere båter over til færre og større båter.

Begrunnelsen er åpenbar, større fartøy fisker mer, det er behov for færre ansatte, videreforedling gjøres der frossen fisk får best pris og der arbeidskraften er lavest slik at inntektene til eierne kan maksimeres.

Hva er resultatet? Lokal tilknytning er borte slik at lokal arbeidskraft ikke lenger rekrutteres til båtene, lokale arbeidsplasser i foredlingsindustrien langs kysten er blitt lagt ned da det er mer å tjene for eierne gjennom å selge fisken for videreforedler i land med mye lavere lønninger enn i Norge. Lokalsamfunnenes infrastruktur svekkes. Samtidig påføres miljøet formidable ekstrautslipp av klimagasser.

Her har samfunnet, politikerne, tidligere kvoteeiere og nye kapitalsterke kvoteeiere sviktet bærekraften!

Politikernes beslutninger om frislepp av kvoter, har medført at redere som tidligere hadde kvoter som var knytte opp til lokalt eierskap fikk mulighet til å selge disse til «hvem som helst» for mange millioner kroner. Dette har gitt mange lokale millionærer på bekostning av bærekraft!

Både etisk og moralsk synes dette å være forkastelig, både for redere som har solgt rettigheter for en personlig økonomisk vinning og kjøperne som har kjøpt kvotene med det formål å tjene mest mulig penger. I et samfunnsmessig perspektiv er dette beslutninger som ikke har tatt hensyn til bærekraft, men kun vært basert på ønsket om økonomisk gevinst. Man har med andre ord ofret bærekraft for egen vinning.

Målet er ikke å protestere mot endringer som er nødvendig for å utvikle vårt samfunn. MEN endringer og utvikling må være bærekraftig i dag og også være bærekraftig i et fremtidig samfunn både for oss selv og våre etterkommere. 

Hva er bærekraft ?  Med basis i Brundtlands konveksjonen kan en bærekraftig virksomhet forstås som en som drives i krysningspunktet mellom sosiale forhold, miljø og økonomi.

Med sosiale forhold kan man kort oppsummere alle de lokale påvirkningene en virksomhet har på samfunnet, dette omfatter da alle lokalsamfunn der fiske og videreforedling av fisk gjennom mange år har hatt betydning for arbeidsplasser og den lokale verdiskapningen.

Miljø er hvordan en virksomheten totalt påvirker miljøet på jordkloden. Dette er ikke bare lokalt eller rundt selve virksomhet, men også hvordan bedriften gjennom sine valg av både transport, underleverandører med mer, påvirker mengdene utslipp av eksempelvis klimagasser i verden.

Ingen virksomhet kan drives uten god økonomi, så en forutsetning er at en bærekraftig virksomhet tjener penger.

Utelater man en eller flere av disse forhold nevnt ovenfor, i en politisk beslutning eller drift og organisering av en virksomhet, er beslutningen eller virksomheten ikke bærekraftig!

Brorparten av fisken som fanges av de store båtene, fryses om bord i fartøyet og fraktes i frossen tilstand til mellomlagring på land. Deretter transporteres mye av denne fisken med fryseskip til Asia for videreforedling med påfølgende retur tilbake for salg i Norge eller Europa. På denne måten har politikerne gjennom sine beslutninger bidratt til at utslipp av klimagasser til atmosfærene har økt med flere hundre ganger sammenliknet med fangst på ferskfiskbåter og lokal foredling. De som har investert i fiskekvotene og lagt opp til denne foredlingen har hatt en strategi som har gitt en dramatisk økning av utslippet av miljøgasser. Bærekraft kan dermed ikke ha vært motiv for kjøp av kvotene, men motivert om krav om mest mulig fortjeneste.

I det sosiale aspekt er det slik at nedbygging av lokale fiskeforedlingsbedrifter gjennom sentralisering eller flytting av produksjon til lavkostland har medført utarming av bygder, tettsteder og byer langs kysten. Dette er forårsaket av politiske rammebetingelser og nye eieres strategi, noe som verken politisk eller strategisk er basert på bærekraftige prinsipper.

Hva burde samfunnet og politikerne med fiskeriministeren i førersetet gjort?

Svaret er enkelt!

All fangst skal baseres på bærekraftige prinsipper. Dette betyr lavest mulig utslipp av klimagasser pr kg landet fisk, størst mulig lokale ringvirkninger og ikke minst legge til rette for at også lokalt produsert og lokalt landet fisk kan gi et overskudd for eierne, et overskudd som ivaretar bærekraft.

Eierne må endre strategi, man må i større grad være opptatt av hvordan inntektene skapes og ikke ha høyest mulig profitt som strategi for de valg og beslutninger man tar. Størst mulig fortjeneste uten å ta hensyn til bærekraft kan ikke være et mål.

Bedrifter som markedsfører at de har en bærekraftig forvaltning av fiskeressursene opplyser ikke i sin markedsføring hvilke utslipp av klimagasser virksomheten gir og hvordan de påvirker lokalsamfunnet gjennom de beslutninger de tar.  Markedsføringen er i beste fall misforstått og ikke knyttet til bærekraft. Her må produktene som selges merkes slike at vi som forbrukere faktisk kan se hvordan bedriftene har hensyntatt bærekraft.

Dersom en bedrift gjennom sine valg påfører verden større klimagassutslipp og medfører utarming av lokalmiljø må bedriftene betale prisen. I dag er det jordas miljø gjennom økte utslipp og lokalsamfunn gjennom fraflytting som betaler for den maksimerte fortjenesten til eierne.

Blir ikke dagens regime endret og det nye forslaget fra Fiskeriministeren vedtatt, kan man i et fremtidig scenaria tenke seg at kvotene selges til internasjonale aktører som ikke har annet i sin tanke omkring Nord-Norge enn å høste av ressursene utenfor kysten vår, uavhengig av miljø, sosiale forhold inkludert ringvirkninger på samfunnene langs kysten.

Referanser:

http://okonomiskfiskeriforskning.no/produksjon-av-fryste-torskefileter-hvilke-nasjoner-skal-produsere-fryste-filetprodukter-av-torsk-for-et-globalt-marked-i-framtiden

Gudbrandsen J-A (2016) : ER produksjon av fisk fanget i Norge og videreforedlet i Asia bærekraftig ?

Stensvold, Tore (2014) : Teknisk Ukeblad – Skipstrafikken ble firedoblet fra 1992 til 2012

Brænd, Tore & Kittilsen, Marte O & Schorre, Hans Jurgen & Hermestad, Arild & hammer, Ragnhild & Kronen, Terje & Solgaard Anne & Berg, Øystein (2006) : Naturnvernforbundet - Bærekraftig transport av mat ? Miljømessige og sosiale konsekvenser av langreist mat.

Folke, Carl & Kaytsky, Nils & Berg , Håkan & Jansson, Åsa & Troell, Max (1998) : The ecological footprint concept for sustainable seafood production: a review.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Åpent brev til Frank Bakke-Jensen, vår nye forsvarsminister

1
315

Nok en gang legger Nordlys sammen 2+2 og får 5. Avisas spekulasjoner til tross, regjeringen har ingen planer om å endre den norske basepolitikken.

1
56