Tromsø har snart 75.000 innbyggere og er en viktig by for hele Nord-Norge.

La byene få vokse

Hvis Nord-Norge skal utvikle seg videre, trenger vi enda sterkere byer enn i dag.

Et større forskningsprosjekt ved UiTs institutt for statsvitenskap, sosiologi og samfunnsplanlegging, ser nå på sentrale demografiske utviklingstrekk i Nord-Norge. Ikke fra i fjor til i år, men de lange linjene over tid.

Det bildet som da trer fram, er at en sentral del av fortellingen om Nord-Norge handler om urbanisering, og i dette arbeidet er statistikk en helt vesentlig faktor.

Samfunnsforskerne i Tromsø har også sammenliknet utviklingen i Øvre Norrland i Sverige (Vesterbotten og Norrbotten fylker) med utviklingen i de tre nordnorske fylkene Nordland, Troms og Finnmark.

Funnene er interessante. Nord i Sverige har man hatt en sterk befolkningskonsentrasjon i byer som Umeå og Luleå, og de siste 70 årene ser man også samme trend i Nord-Norge, der Tromsøs andel av den samlede befolkningen i landsdelen har hatt en rask vekst etter etableringen av Universitetet i Tromsø i 1968.

I Øvre Norrland er andelen av Sveriges totale folketall derimot relativt stabilt de siste 50 år, med en mindre nedgang enn i Nord-Norge. Umeå og Luleå er driverne i den nord-svenske regionen, som sentrale kunnskapsbyer med hvert sitt store universitet.

Trenden er altså at byene blir stadig viktigere, og at det er byene med de sterkeste kunnskapsmiljøene som vokser klart mest. Hvis vi ser på tallene fra 1972 og fram til i dag, er det veksten i Tromsø (83 %) og Bodø ( 61 %) som redder landsdelen fra en meget stygg nedgang i folketallet.

Til tross for framgangen i de to store byene er Nord-Norges andel av den samlede befolkningen i Norge likevel redusert med 30 prosent, fra 12 % i 1950, til 9 % i dag.

Dette er viktig læring for Nord-Norge å ta med seg. Dersom folketallet skal vokse, må altså byene få anledning til å spille en hel sentral rolle.

Vi ser også hvordan de gamle industribyene Rana og Narvik lenge opplevde stagnasjon, men at dette har snudd til optimisme og vekst i folketall de senere år. Det er knyttet til innovasjon, teknologi og kunnskapsproduksjon ved henholdsvis Mo Industripark og høgskolemiljøet i Narvik, som har styrket byens posisjon ved å bli det teknologiske tyngdepunktet ved UiT Norges arktiske universitet. Med et styrket universitets-campus har Mo et stort potensial for å ta en enda tydeligere lederrolle på Helgeland.

I Finnmark er den sterke veksten i Alta et godt eksempel på at sterke kunnskaps-institusjoner skaper solide ringvirkninger. Det er ingen tvil om at Alta, Narvik og Mo spiller viktige roller nasjonalt, og i tillegg er regionale utviklingsaktører som bidrar til en positiv befolkningsutvikling.

I flere distriktskommuner i landsdelen vokser sjømatnæringen og havbruk, men kan ikke tilby like mange arbeidsplasser som den tradisjonelle fiskerinæringen, der strukturering og omstilling i fiskeflåten har hatt negativ innvirkning på sysselsetting og bosettingen i mange lokalsamfunn. Mange vil selvsagt peke på Hammerfest som et slitent fiskerisamfunn som opplevde et industrieventyr, og det er riktig, men sjansene for et nytt Snøhvit i landsdelen er særdeles liten.

Det er derfor helt avgjørende for Nord-Norge å bygge opp og videreutvikle sterke kunnskapsbyer som kan påta seg nasjonale og regionale oppgaver. Det handler om å lage samfunn som er attraktive, og som folk fra hele landet ønsker å flytte til og bosette seg i. Mer enn noensinne trenger Nord-Norge framsynte politikere som ikke ser byene som en trussel, men som en mulighet.

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse