Helikoptre blir flyttet fra der de brukes mest til dit de brukes minst.

Norge har i dag totalt 18 Bell-helikoptre likt fordelt mellom Rygge i Østfold og Bardufoss i Troms. I Langtidsplanen for Forsvaret vil regjeringen samle alle på Rygge. Norges mest folkerike område trenger beskyttelse, men også regjering, storting og kongefamilie. Dét er jeg enig i. Vårt land har smertelig erfart at både krig og terror kan ramme oss.

Samtidig er det et paradoks: Helikoptre blir flyttet fra der de brukes mest til dit de brukes minst. Fra en landsdel med lange avstander, uframkommelige områder og røffe forhold. Til en region som ikke mangler helikoptre, og hvor det ofte går raskere å kjøre enn å vente på luftstøtte østfra.

I dag brukes helikoptrene på Rygge til støtte for Forsvarets spesialstyrke og Politiet. I likhet med de ni andre helikoptrene på Bardufoss, står to av dem i konstant politiberedskap – klare til å rykke ut på kort varsel. Bruken er derimot minimal. Siden april 2013 har de vært på 15 oppdrag for politistøtte, sa forsvarsministeren i stortinget 26. august.

Til sammenligning er helikoptrene på Bardufoss støtte både til Hæren, Politiet, luftambulansetjenesten og grensevakt. På de tre siste åra har helikoptrene vært ute på 182 oppdrag. De er ikke bare viktige militært, men også for den totale samfunnsberedskapen. Ikke sjelden står det om liv og død. 26 mennesker har omkommet i snøskred i Troms siden 2004, skrev Nordlys fjor. Tidligere har avisa fortalt at på 30 år har 47 soldater mistet livet i forsvarsulykker i landsdelen.

I Nord-Norge har vi ikke størst tetthet av sykehus og innsatspersonell slik som på Østlandet. Det er langt til nærmeste helikopterbase. Fra Bardufoss er det 400-500 kilometer til Banak i nord og Bodø i sør. Det tilsvarer nesten avstanden Oslo-Bergen. – Beredskapen svekkes om helikoptrene forsvinner, sa politimester Ole Bredrup Sæverud i Troms og klinikkoverlege Mads Gilbert ved UNN til TV2 nylig.

Generalinspektøren for Hæren har tidligere sagt at en hær uten helikopter ikke kan ivareta sine taktiske oppgaver. Fjernes 339 skvadronen på Bardufoss med Bell-helikoptre, blir Norge det første NATO-landet uten dedikert helikopterstøtte til Hæren. Etter å ha lest at Nordområdene er regjeringens viktigste strategiske område, spør jeg: Hva slags nordområdesatsing er dette?

Nordområdene er ikke bare nasjonens skattekammer og spiskammer, men også et geopolitisk lyskryss. Norge er NATO i nord. Herfra grenser landet til en stormakt i øst. Vår plassering gjør at verken konflikt eller terror kan utelukkes. Nordområdehovedstaden Tromsø (over 74.000 innbyggere) må i likhet med Oslo beskyttes.

Terrorberedskapen på Østlandet bør forsterkes med økt bemanning og tettere samspill med andre helikoptermiljøer. Ikke minst bør man spørre seg hvorfor helikoptrene på Rygge er så lite i bruk og hvorfor det trengs enda flere. Kanskje ligger svaret i å se til Delta-troppen på Alnabru. Deres tilholdssted er strategisk valgt. Derfra nås de fleste steder raskere på hjul enn ved å vente på helikoptre fra Rygge. I tillegg planlegges det innkjøpt to nye og større politihelikoptre til Oslo. De vil trolig ofte bli foretrukket framfor helikoptre helt fra Østfold. Å tappe Bardufoss til fordel for Rygge fremstår urasjonelt.

I kronikken «Et trygt Oslo gir et trygt Norge» i VG 1. oktober vil fylkesordførerne i Østfold, Akershus og Buskerud samle alle helikoptrene på Rygge. De underbygger helikopterflyttingen fra nord til sør med å vise til andre verdenskrig. Der ble enkeltmenneskers innsats avgjørende da vårt forsvar kom til kort.

Dét er en historie vi gjenkjenner nordpå. Ikke bare viste folket mot da Nord-Troms og Finnmark ble brent ned av nazistene. I Narvik-fjellene fikk Hitler sitt første nederlag. I dag har Narvik en egen gjenklang i Europa. Narvik står på Den ukjente soldats grav i Warszawa, og både i Polen og Frankrike er gater og steder oppkalt etter byen.

Krigshandlingene våre oppleves av mange nordlendinger som glemt i fortellingen om krigen i Norge.

La oss ikke glemme igjen når fremtidens forsvar og beredskap skal utformes.

Bell-helikoptrene må bli der de er.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Det er vel et tegn på at man eldes, - det at man ser seg tilbake og sammenlikner ”før og nå.” Jeg har lenge hatt meninger om innvandring og integrering, - og det var ikke alltid like greit. De siste 3 til 4 årene har det imidlertid skjedd en endring.

0
15