Det er ikke slik at fornuften bare sitter plassert på et kontor i hovedstaden.

Regjeringen bremser utviklingen av Nord-Norge når den fratar fylkene muligheten til å styre selv, ved å kutte i pengene som skal gå til regional utvikling.

Aldri har det vært artigere å jobbe med utvikling av landsdelen. Her finner du fremtidens vekstnæringer, men også vilje og kompetanse til å satse.

Derfor er det synd at Høyre og FrP tydeligvis har bestemt seg for å vingeklippe de nordnorske fylkenes mulighet til å satse. De har hvert eneste år de fire siste årene kutta midlene som brukes lokalt til å styrke næringslivet i nord.

Statlige midler til samfunns- og næringsutvikling i Troms er i følge Troms Fylkeskommune redusert fra 307 millioner kroner i 2013 til 88 millioner kroner i statsbudsjettet for 2017 - altså et kutt på over 70 prosent. Det er dårlig nytt til alle som vil ha mer utvikling i nord.

Men ikke bare det. Neste år fjernes også kompensasjonen for økt arbeidsgiveravgift, de såkalte RDA-midlene. Disse pengene har særlig Tromsø og Bodø nytt godt av, blant annet for å utvikle Arctic Race og Tromsøbadet.

Høyre og FrPs løsning er at stadig mer skal styres fra Oslo, for eksempel innen Innovasjon Norge. Denne massive sentraliseringa er å gå i gal retning. Det er ikke slik at fornuften bare sitter plassert på et kontor i hovedstaden. Skal Nord-Norge utvikles må landsdelen selv ha makt og penger til å støtte ideer og bedrifter som kan lykkes, ut fra lokal kunnskap om næringslivet.

Neste uke legger Arbeiderpartiet fram sitt alternative budsjett. Der velger vi en annen retning enn regjeringa, og foreslår at fylkene får 200 millioner kroner mer å drive nærings- og samfunnsutvikling for. For Troms betyr det nesten 23,5 millioner mer i regionale utviklingsmidler. Arbeiderpartiet foreslår også å bevilge 100 millioner kroner til RDA, som Troms og Tromsø vil få sin andel av.

Norges fremtidige velferd er avhengig av vekst i nord, heter det i Konjunkturbarometeret for Nord-Norge. Skal fylkeskommunen som utviklingsaktør bidra til norsk verdiskaping, er det uklokt av regjeringen å stadig kutte i pengene som skal bidra til nettopp dét.

Dette er penger som er brukt til kommunale næringsfond, til bredbåndsinvesteringer, til kommunale og interkommunale utviklingsprosjekt og til leverandørutvikling og andre bedriftsrettede tiltak. Flere viktige satsinger har kommet som resultat av midlene som regjeringa nå kutter. TUIL Arena og Flerbrukshallen på Rustahøgda ble blant annet realisert ved hjelp av regionale utviklingsmidler.

Ved hjelp av disse pengene har Troms fylkeskommune kunnet støtte lokale bedrifter, bygget kunnskap og kompetanse, banet vei for nye næringer og bidratt til at særlig befolkningssvake og næringssvake regioner og lokalsamfunn skal kunne få vekst.

Et annet eksempel: gjennom et spleiselag med Lenvik kommune, ble regionale utviklingsmidler brukt til å bygge ny kai på Husøya. Bedriften Brødrene Karlsen og Innovasjon Norge bidro med å finansiere en fabrikk for foredling av hvitfisk og laks på øya. Samarbeidet ga et kinderegg for samfunnsutvikling: Fiskerne og oppdrettsnæringa får et sted å levere fisken, arbeidsplasser innen foredling av høykvalitetsprodukter skapes og verdiskapingen for Norge økes.

Høyre og Frp, la oss få gjøre mer av sånt – ikke mindre.

Vi trenger en regjering som er villig til å satse mer på framtidas arbeidsplasser i regionen vår. Regionale utviklingsmidler bidrar til å realisere nasjonale satsninger, økt konkurransedyktighet, sysselsetting og forbedrede rammebetingelser for næringslivet. Fordi midlene fordeles til fylkene, som har god kjennskap til utfordringen i nettopp sin region, kan de også tilpasses områdenes særskilte utfordringer.

Regjeringa forstår tydeligvis ikke behovene i nord. Ap vil styrke regionenes mulighet til å styre egen utvikling. Å gi fylkene handlingsrom gjennom regionale utviklingsmidler er en viktig del av det.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Den norske - og særlig den nordnorske - debatten rundt samiske spørsmål har en tendens til å bevege seg langs fastlåste og beklagelig forutsigbare linjer.

5
563

Nord-Norge har hatt høyeste prioritet hos våre ulike regjeringer siden 2005. Men hvorfor griper ikke landsdelen sjøl sin historiske sjanse, spør John Arne Markussen.

4
268