Det katalanske folkets ønske om løsrivelse er legitimt. Katalonia er en gammel nasjon. Katalanerne er et folk med et eget språk, en kontinuerlig historie og en meget sterk kulturell identitet. Det alene burde være grunn nok til å akseptere deres rett til selvbestemmelse, skriver Eduardo da Silva. På bildet den katalanske lederen Carles Puigemont. Foto: Colourbox / Wikipedia

La oss for all del ikke tåle den urett som katalanske politikere utsettes for

Også i norske medier har det vært, med få unntak, en urovekkende likegyldighet til det som skjer.

Den katalanske leder Carles Puigemont ble nylig løslatt etter noen dager i et tysk fengsel. Begjæring om utlevering som var blitt fremsatt av de spanske myndigheter, ble kontant forkastet  av de tyske dommerne.  All ære til dem for den avgjørelsen.

Puigemont er en folkevalgt politiker. Han har demokratisk legitimitet. Han er dessuten  en nokså moderat politiker, som tar avstand fra alle former for bruk av voldelige midler og tror på demokratiet og på det europeiske felleskapet. Dette var utslagsvidende for de tyske dommerne.

I en kort tale etter sin løslatelse, uttalte Puigemont at det vi er vitner til, er en skamplett for Europa. Det har han helt rett i. Han tenkte først og fremst på sine kollegaer som sitter i spanske fengsler anklaget for politiske forbrytelser. Merk dere det: politiske forbrytelser. De er hverken anklaget for vold, terrorvirksomhet eller for å ha satt sine medborgeres liv og helse i fare. Eneste grunn er deres politiske standpunkter. De jobber for at Katalonia skal bli en uavhengig stat. Mandatet de fikk fra de katalanske velgere gir dem god nok legitimitet

Primært ønsket man å starte en forhandlingsprosess med de spanske myndigheter. Det var da disse nektet å respektere det katalanske folkets vilje, at man ikke så noen annen utvei enn å erklære uavhengighet. Det var en siste, desperate handling, etter at den spanske regjering sendte bevæpnet politi for å stoppe et demokratisk valg.  I stedet for å ta i bruk demokratiske midler slik den britiske regjeringen gjorde i Skottland, valgte den spanske regjeringen å ta i bruk statens voldsapparat for å hindre en fri og demokratisk folkeavstemming.

Det er  også verdt å minne om at de partier som vil ha et uavhengig Katalonia, vant et nokså klart flertall i parlamentsvalget forrige desember. Dette til tross for en massiv kampanje fra den spanske regjering og fra spanske nasjonale medier. De er ingen liten minoritet, men er nær to millioner  borgere som vil ha en annen type tilknytning til Spania. Blant dem finner man venstreradikale, konservative og liberale, troende katolikker og overbeviste ateister. Fellesnevneren er at samtlige vil ha et fritt og uavhengig Katalonia.

Det katalanske folkets ønske om løsrivelse er legitimt. Katalonia er en gammel nasjon. Katalanerne er et folk med et eget språk, en kontinuerlig historie og en meget sterk kulturell identitet. Det alene burde være grunn nok til å akseptere deres rett til selvbestemmelse.

De spanske myndigheter, og særlig den sittende konservative regjering med ideologiske røtter i Franco-inspirert spansk nasjonalisme, har gjort alt for å torpedere ethvert forsøk for å forhandle frem en politisk løsning. De alene må holdes ansvarlige for å ha bidratt til dagens situasjon. De har systematisk valgt å blokkere alle politiske løsninger. I den sammenheng er det verdt å huske, at de demokratiske institusjoner både i Spania og i Katalonia har vedtatt en forfatning med utvidet autonomi for Katalonia. I en folkeavstemming sa et overveldende flertall et klart ja til en slik modell.

Alt var lagt til rette for et godt politisk kompromiss. Men Rajoys parti viste en eklatant forakt for folkets suverenitet. Som en siste og desperate utvei brakte de saken inn for en forfatningsdomstol, og brukte alle slags juridiske og kvasi-juridiske argumenter for å få sin vilje gjennom.

Blant norske folkevalgte har det vært nokså stille hva angår Puigemonts og de fengslete katalanske politikere videre skjebne. Også i norske medier har det vært, med få unntak, en urovekkende likegyldighet til det som skjer. La oss for all del ikke tåle den urett som Orial Junqueras, Joaquin Forn, Raul Romeva, Dolors Bassa, Josep Rull, Jordi Turell, Jordi Sanchéz, Jordi Cuixart og Carme Forcadell er utsatt for. Vi kan ikke akseptere at folkevalgte, regjeringsmedlemmer og andre politiske ledere sperres inne på grunn av politiske standpunkter. Gjør hva du kan for å få dem løslatt! Alle demokrater har et ansvar for hva som skjer med dem, og uavhengig av politisk ideologi.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer