Foto: NTB Scanpix

Lærerdekningen rakner i Nord-Norge

Hvis denne utviklingen fortsetter, og det er vanskelig å se hva som skulle motvirke den, rakner lærerdekningen i Nord-Norge. Snarere vil vedtatte endringer forverre situasjonen:

Forventet lærermangel, først i utkantene

For drøye ti år siden publiserte jeg en enkel prognose for lærermangel som indikerte at mangelen ville gå fra ca null i 2010 til ca 10000 i 2020. Med totalt ca 100000 lærere gir det en økning fra null til ti prosent. I mange avisinnlegg har jeg siden hevdet at lærermangelen tikker og går, med en økning på ca 1000 i året, og at den rimeligvis først vil vise seg i utkantene, aller først i Nord-Norge. I årevis har jeg tilskyndet at man fyller studieplassene, selv om man da måtte akseptere lærerstudenter med karaktergjennomsnitt på 3,3; litt ned fra kravet på 3,5. Forslaget ble ignorert av SV-statsrådene i perioden 2007-13.

Med utgangspunkt i prognosen skulle vi pr i dag ha hatt en lærermangel på 6-7000, hvorav ca 4500 i grunnskolen. Det faktiske tallet for «antall lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting» i den nyss publiserte grunnskolestatistikken er 3958, opp fra 3532 i fjor. På landsbasis er mangelen snaue 6 prosent, i Nord-Norge er den på ca 9 prosent, høyest i Finnmark med ca 11 prosent.

En mulig forklaring på avviket i forhold til min prognose fremkom i pressen midt i desember: Man har i den siste seksårsperioden lagt ned 300 små skoler. Da kan man meget vel ha spart inn 500 årsverk, antagelig flere.

Økningen av dem som «ikke oppfyller kompetansekravene», på drøye 400 fra i fjor til i år, innebærer en økning på ca 12 prosent. Viktigere: økningen er dramatisk i Nord-Norge. Fra i fjor til i år er den på ca 20 prosent i Finnmark, og ca 40 prosent i Troms og Nordland. Hvis denne utviklingen fortsetter, og det er vanskelig å se hva som skulle motvirke den, rakner lærerdekningen i Nord-Norge. Snarere vil vedtatte endringer forverre situasjonen:

Regjeringens lærerutdanningspolitikk forsterker utviklingen

Et simulert opptak til lærerutdanning i 2014, med krav om 4 i matematikk, viste at bare 25 prosent av studieplassene i Nord-Norge ville bli fylt opp. Likevel innførte man kravet i 2016, med den virkning at bare ca 50 studenter har begynt på tilbudene for trinn 1-7 i landsdelen. Da lærerutdanningen i nord gikk for fullt, kan det tilsvarende tallet anslås til ca 150.

I en debatt jeg hadde med statssekretær Haugstad på sensommeren, trøstet han seg med at det gikk bra sist man skjerpet kravene. Påstanden er gjentatt i en senere pressemelding fra departementet. Den gjenspeiler manglende forståelse for realitetene bak tallene: Det betyr ikke så mye om man, som Clemet for tolv år siden, hindret de ca 20 prosent svakeste i å søke lærerutdanning, ved å innføre krav om karakteren 3 i bl a matte. Men når man med krav om 4 i matte hindrer mer enn 50 prosent, kan man ikke regne med at ting går seg til.

Innføringen av masternivå i lærerutdanningen fra 2017 vil innebære at man mister ett års produksjon (2-3000 i 2021), og med stor sannsynlighet får større frafall enn det man har hatt til nå, fordi man ikke skal sile studentene før de slipper inn på masterstudiene. Slik siling, basert på karakterer til lavere grad, har man til nå praktisert på de fleste sammenliknbare studier.

Nord-Norge er i en underklasse for seg

En rapport fra Senter for økonomisk forskning, publisert i 2016, om skolekvalitet i videregående opplæring, opererer med en indikator som har et landsgjennomsnitt på 3,1, på en skala fra 1-6. De tre nordligste fylkene er de eneste som ligger under 2: Finnmark har 1,25; de to andre ca 1,87.

Slike indikatorer kan problematiseres, men når differansen er så stor som her, vil de gjenspeile en realitet. At elever i videregående skole i Nord-Norge i fremtiden i økende grad vil måtte gjennomføre grunnskolen med «lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting» lover ikke godt.

Lærerpolitikk for Sør-Norge

I desember presenterte Klassekampen SVs krav til samarbeid med AP, herunder økt lærerdekning. Dette har også vært et tema på borgerlig side, hvor KrF har fått gjennom et krav om flere lærerstillinger i småskolen. Et forsøk med økt lærerdekning er under evaluering, og et annet liknende forsøk er i gang. Alt dette er vel og bra. Men slike tiltak blir svært problematiske når man ikke tar høyde for at flere stillinger i sør vil trekke lærere fra nord. I øyeblikket gjenspeiler disse programpostene og forsøkene en lærerpolitikk som bare passer sør for Snåsa; grensen kan dra seg mot Sinsenkrysset.

Uklart kompetansekrav

Det er sannsynlig at en god del av de lærere som er oppført som ikke å oppfylle kompetansekravene, har noe, eller endog mye, fagutdanning, men mangler praktisk-pedagogisk utdanning. Men det må være en mager trøst for en regjering som vil heve læreryrkets status ved hjelp av høye karakterkrav og masternivå.

Lastes dem som lastes bør

For noen år tilbake spøkte jeg i et avisinnlegg med at i 2020 burde Kristin Clemet og Kristin Halvorsen, som begge har bestyrt opptaket til lærerutdanning, bli hhv fungerende utdanningsdirektør og fungerende fylkesmann i Finnmark, for å stå til rette for den lærermangelen de da vil ha bidradd til. Dette er nå mindre aktuelt, siden Vik Aspaker, som har vært en fremtredende utdanningspolitiker for Høyre, og senest i sommer fungerte som kunnskapsminister, tiltrer som fylkesmann i Troms – hvor altså andelen ufaglærte lærere økte med over 40 prosent fra i fjor til i år. Hun kan i hvert fall stå til ansvar for Høyres misgjerninger.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse