Norge har over tid bygget opp en kunnskap som gjør oss rustet til å ha en ledende rolle i den globale dialogen om bærekraftig bruk av verdenshavene.

Arktis er i endring. Klimaendringene er tydelige; temperaturen i havet stiger og ismassen blir mindre. Samtidig er det økende grad av menneskelig aktivitet i området. I Arktisk råd, der de åtte arktiske statene drøfter forvaltning, vern og urfolksspørsmål, opplever vi stor pågang og interesse fra andre land som nå ser muligheter innen forskning og næringsutvikling i nord.

Det bor fire millioner mennesker i Arktis. I Norge bor ti prosent av befolkningen nord for polarsirkelen. Sammenlignet med andre arktiske stater, er våre nordområder fulle av menneskelig aktivitet. Regjeringen jobber for at de som lever her skal bo i livskraftige, gode lokalsamfunn, og at utnyttelsen av ressursene skal komme befolkningen til gode. Det gjelder ikke minst urfolkene. I Norge er Sametinget en sentral aktør, og i Arktisk råd sitter urfolksorganisasjonene rundt bordet.

Nordområdepolitikk er også havpolitikk: Det meste av våre havområder ligger nord for polarsirkelen. Vi skal utnytte de rike ressursene havet byr på. Dette skal vi gjøre på en bærekraftig måte – innenfor det rettslige rammeverket som FNs havrettskonvensjon gir. Når jeg åpner konferansen Arctic Frontiers mandag, vil mitt hovedbudskap være at det er nødvendig å kombinere bruk og vern av havbaserte ressurser. Norge har gjennom tiår vist at med god og helhetlig forvaltning av havene kan vi høste rike ressurser samtidig som vi sikrer balansen i økosystemet og verner sårbare områder.

Vi har lagt bak oss et fantastisk år for norsk fiskerinæring. Eksporttallene nådde rekordhøyder, med over 90 mrd. kroner i eksportverdi. Langs hele kysten er næringen preget av innovasjon, gründervirksomhet og foretakslyst. Nye markeder åpner seg – ikke minst Kina. For første gang på 20 år ser vi en økning i antall fiskere. At 40 prosent av de nye fiskerne er under 30 år, viser at ungdommen ser mulighetene som ligger i havet.  

Vi har et godt samarbeid med Russland i Arktis. I Barentshavet har vi i over 40 år hatt en felles forvaltning av fiskebestandene. Sammen setter vi kvoter for torsk, hyse og blåkveite. Dette blir lagt merke til internasjonalt. Vi har fått bukt med ulovlig og uregulert fiske. Lofottorsken nyter godt av et av verdens mest bærekraftige forvaltningsregimer. I 2017 deler Norge og Russland en samlet kvote på 900.000 tonn torsk.

I løpet av året skal regjeringen legge frem en havstrategi med vekt på næringsmulighetene og en melding til Stortinget om hav i utenriks- og utviklingspolitikken. I tillegg skal vi oppdatere forvaltningsplanen for Norskehavet. Vi er allerede gode på hav. Ved å se havpolitikken i en bredere sammenheng skal vi bli enda bedre.

Med petroleumsvirksomheten i spissen gir de norske havnæringene i dag arbeid til over 250.000 personer og skaper verdier for om lag 850 milliarder kroner. Potensialet for vekst er stort. OECD anslår at havøkonomiene kan mer enn doble seg fram til 2030.

Norge er i omstilling. I havet ligger mulighetene som skal skape nye, trygge arbeidsplasser: Det store biologiske mangfoldet i havet kan gi oss nye legemidler, prosessindustri, mat, fôr og kosmetikk. Offshore vindenergi og bølge- og tidevannsenergi kan bli viktige bidragsytere til elektrisitetsproduksjonen. På lengre sikt er det også potensielt betydelige verdier i mineraler og metaller på havbunnen.

I møte med fremtidens globale utfordringer ser stadig flere til havs. I 2015 ble verdens stater enige om FNs 17 bærekraftsmål – et veikart fram mot 2030 for å utrydde ekstrem fattigdom og sikre inkluderende utvikling for alle. Mål nummer 14 er å bevare og bruke havet og marine ressurser på en bærekraftig måte.

Med en ventet befolkningsøkning opp mot 10 milliarder innen 2050, vil verden trenge sunne og produktive hav. Flere mennesker i verden vil trenge mat, energi og medisiner. Hvis vi klarer å forvalte verdenshavene på en klok og bærekraftig måte, vil vi kunne hente mer av ressursene derfra. Som ledd i regjeringens internasjonale havengasjement har Norge tatt på seg vertskapet for den internasjonale Our Ocean-konferansen i 2019.

Norge har over tid bygget opp en kunnskap som gjør oss rustet til å ha en ledende rolle i den globale dialogen om bærekraftig bruk av verdenshavene. Regjeringen er rede til å ta slikt lederskap til havs.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Advokatforeningen i Norge advarer mot å legge ned det juridiske fakultetet i Tromsø.

4
328

Hurtigrutens forhandlinger med Tromsø Havn har havarert. Nå vil ikke Hurtigruten benytte seg av Tromsø Havn sine tjenester, inkludert den splitter nye passasjerterminalen som er under bygging.

4
288