Man kan forstå at rektor Anne Husebekk (bildet) ikke vil foregripe en pågående saksbehandling. Denne saken gjelder dog ikke bare besparelser av noen kroner, den gjelder grunnleggende universitetsideologiske og universietetspolitiske spørsmål, skriver Lill Tove Fredriksen.

Hvor står vår rektor Anne Husebekk?

En av de viktigste debattene om universitetsideologi og universitetspolitikk er blitt aktualisert. Hvor er universitetsledelsen?

Fremfor å opptre som en konkursbostyrer, burde det ikke heller inviteres til en storstilt samtale der fagansatte og studenter fra humaniora inviteres til å skape liv rundt de humanistiske fagene?
I den pågående debatten om rapporten vedrørende studieporteføljen som UiTs kuttekommite har utarbeidet, er det kommet en strøm av protester og meninger. En av de viktigste debattene om universitetsideologi og universitetspolitikk er blitt aktualisert. Hva skal universitetetet være? Hva er samfunnsoppdraget? Er oppdraget annerledes i nord enn det er i sør?

Det jobbes nå med en Stortingsmelding om humaniora. I den sammenheng kan vi ta med oss det kunnskapsministeren skriver i en kronikk i Aftenposten 24. oktober:

Jeg mener at det finnes to typer nyttediskusjoner: én god og én primitiv. Den primitive er å diskutere hvordan et fag bør forandre sin egenart for å bli til kortsiktig nytte. Det er et blindspor.” (http://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/De-humanistiske-fagene-kan-spille-en-avgjorende-rolle-i-arbeidet-med-a-lose-store-samfunnsutfordringer–Torbjorn-Roe-Isaksen-607291b.html)

Er kvantitet lik kvalitet? Skaper kvantitet et godt studiemiljø?

Jeg som underviser i samisk litteratur vet at med små grupper av studenter ser man hver enkelt student, man får gode diskusjoner der alle får mulighet til å bidra, avstanden mellom lærer og student blir ikke så stor og man inkluderer studentene inn i det eksisterende fagmiljøet. I samisk tradisjon er vi vant til å drive med mikroproduksjon, der kvalitet, og ikke kvantitet, vektlegges. Hvis man ser “studentproduksjon” i et slikt lys, kan én engasjert og dyktig uteksaminert student få en viktig og sentral rolle i sitt senere yrkesliv, i tiår framover.

De humanistiske fagene spiller en viktig rolle i offentligheten. Et godt eksempel er at UiT i år underskrev en samarbeidsavtale med Festspillene i Nord-Norge. Vi vitenskapelig ansatte fra campus Tromsø som var tilstede på et møte med festivaldirektøren nylig, representerte stort sett humaniora. Det er et stort minus for universitetet å være i et samarbeid med landsdelens største kunst-og kulturfestival, og samtidig bygge ned de humanistiske fagene!

Gjennom kronikken sin virker ministeren å utøve lederskap. Hvor står vår rektor Anne Husebekk, universitetets øverste leder? Man kan forstå at rektor ikke vil foregripe en pågående saksbehandling. Denne saken gjelder dog ikke bare besparelser av noen kroner, den gjelder grunnleggende universitetsideologiske og universietetspolitiske spørsmål. Framfor å amputere og kutte, spør jeg med Øystein Vangsnes: burde hun ta et initiativ overfor landets myndigheter og invitere til en tilsvarende satsing på humaniorafagene som det ble gjort for realfagene da de slet med rekrutteringen? Fremfor å opptre som en konkursbostyrer, burde det ikke heller inviteres til en storstilt samtale der fagansatte og studenter fra humaniora inviteres til å skape liv rundt de humanistiske fagene?

http://nordnorskdebatt.no/article/sprakfag-kostnytte-analysar:

Vi kan ikke klare oss uten matematikk. Kan vi klare oss uten språk? Kan vi klare oss uten at universitetsledelsen kommer på banen?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse