Da AP i Sametinget gjorde palassrevolusjon og fikk presidentkontoret i Karasjok ble Helga Pedersen så fornærmet over at de ikke gjorde som de forlangte på partikontoret på Youngstorget at hun trakk seg som presidentkandidat.

Det sies at vi får de lederne vi fortjener. Jeg lever godt med at AP og andre partier skifter om makten på demokratisk vis. Akkurat nå virker det som landets største parti ikke viser lederskap hverken i nord eller i Stortinget. Kaos følger for tiden deres faner!

Einar Gerhardsens lærebok i organisasjonslære, Tillitsmannen, er tydeligvis ikke lenger i bruk i AP. Det virker som de trenger å ta frem igjen, både nasjonalt og regionalt.

Jeg beundrer mange dyktige ledere i AP, både nasjonalt og i fylket som har vist lederegenskaper, til gavn for oss i nord. De hadde visjoner og gjennomføringskraft. Av hensyn til dagens ledere skal jeg unnlate og nevne navn!

Når politikerne i landet sør for Polarsirkelen nå diskuterer regioner istedenfor fylker har vi valgt oss fylkesrådsledere som knapt snakker sammen. Slik har det egentlig vært siden de rigget ned Landsdelsutvalget i 2011 uten å vite hva de ville ha i stedet. Til tross for at alle disse nordnorske politikkens ledere er fra samme parti er de mest interessert i å diskutere lokalisering fremfor oppgaveløsning. Om jeg tør spørre; hvor er det blitt av politikken i AP?

I fylkesrådet i Finnmark mener de at Finnmark må være eget fylke av hensyn til landets suverenitet og sikkerhet ved grensen. AP-styrte Tromsø og Bodø ser på hverandre med mistro. Fylkeskommunene kaster ut invitasjoner merket ultimatum. Kompromisser synes å være fremmedord for dem. Intet har de lært av dyktige politikere som søker løsninger i brede samarbeid og med bærekraft når nye ledere overtar etter neste valg. Høstens budsjettarbeid i Stortinget burde ha vært lærerikt.

Jeg er ikke så opptatt av hvor fylkesadministrasjonen skal være, ei heller hva regionen skal hete. Jeg ville faktisk være svært bekvem med å bo i Region Finnmark med hovedadministrasjonen i Harstad eller Narvik. For meg er i så måte hverken navnet eller byen viktig.  Mest bekvem ville jeg likevel være om det fylkeskommunale forvaltningsnivået ble historie. Med større kommuner kan nemlig både utdanning og kultur meget godt ivaretas av to forvaltningsnivå.

Et annet utslag av manglende visjoner og evne til markering av egen politikk kan man observere i sosiale media. Der ser jeg nåværende og tidligere AP-ordførere mest skriver om Listhaug og FrP, om drivstoffavgiftene og FrP, og oier seg over at Frp må inngå kompromisser, mens de selv er ganske tause om egen politikk.

Dagens AP-ledere i de tre fylkene bærer preg av manglende visjoner, og politikken er å si nei og oppfordre til sverting av politiske motstandere. Ja selv på Stortinget er de nordnorske AP-representantene mer opptatt av å fortelle at region- og kommunereformen skal de gjøre på sin måte, men hva det innebærer er det ingen som vet å fortelle.

Da AP i Sametinget gjorde palassrevolusjon og fikk presidentkontoret i Karasjok ble Helga Pedersen så fornærmet over at de ikke gjorde som de forlangte på partikontoret på Youngstorget at hun trakk seg som presidentkandidat.

En formiddag forsvarte statsministerkandidat Støre at stortingsrepresentantene trengte sikkerheten med 2 år etterlønn, mens han noen timer innrømmet at de ikke hadde satt seg inn i konsekvensene av vedtaket fra dagen før. Det er uforståelig at nettopp AP ikke så urimeligheten i at de selv skulle ha en langt bedre etterlønnsordning enn folk flest som blir gående arbeidsledig.

Det til tross for at AP har den største gruppen på Stortinget, med det største sekretariatet og fleste rådgivere, men likevel bryr de seg med å sette seg inn i sakene før de vedtar. Det er tydeligvis blitt for langt for AP fra Løvebakken til folket. Den dagen var det viktigere for AP å øke forskjellene i Norge, istedenfor å slå ring om den såkalte arbeidslinja.

Det ble en svært pinlig forestilling for AP. Det til tross for at retorikeren Støre selv advarte mot spriket mellom eliter og folk som vi har sett ved flere valg i vestlige demokratier. Han glemte det i iveren etter å ordne gullkort hos NAV.

Vi har fortjent bedre politisk handverk av landets største parti. Jeg etterlyser et AP med visjoner. Både i nord og i sør. For om jeg ikke stemmer AP erkjenner jeg viktigheten av et forutsigbart, ansvarlig og visjonært AP.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

I norsk politikk er det flertallet – og ikke mindretallet, slik statsråd Per Sandberg later til å mene – som bestemmer hva som skal være rett i Norge. Sandberg har muligens misforstått dette siden har prediker et syn som ikke representerer flertallets- men mindretallet syn.

0
252

Aslak Ante Sara og alle de andre i Fálá reinbeitedistrikt gjør oss veldig stolte over både samisk kultur, landsdelen og naturen vår.

9
1,297