Behandlings-vegring for røykere – og andre risikogrupper? Artikkelforfatteren, her røykende mens han utøver risikosport ligger svært dårlig an om dette blir praksisen. (Foto: Arild D. Moe)

Legen: – Jeg ser at du røyker!

Det blinker rødt på dataskjermen. Jeg er allerede registrert i systemet, og er man først registrert med en Tiedemanns Rød i lomma, så må man forvente den obligatoriske forelesningen fra den ikke-røykende hvite frakken.

De som spiller på TIL valgte alle tåa fremfor tobakken. Og hvor har det ført dem?

Vi som røyker og må innom lege i ny og ne, er vant til dette. De som ikke røyker blir kun spurt om de gjør nettopp det – røyker, og kan deretter forlate kontoret med en rykende fersk sykemelding, god samvittighet og resept på nesten alt. – Yes, jeg er overarbeidet! Samfunnets selvpålagte slitere vokser på å være sjuke.
Som røyker er det litt mer tricky, og du må belage deg på å vente til lektyren om røyking er over. Det kan være slitsomt å sitte der med en avrevet arm i fanget og vente. Men, etter litt veiving med den armen som fremdeles sitter på får du hjelp – kanskje. Legg trykk på kanskje. Jeg har nettopp fått opplyst, av en høyt utdannet og erfaren kirurg, at noen norske sykehus vil vegre seg for å behandle pasienter med skader forårsaket av røyking. UNN i Tromsø er visstnok et unntak. Hører dere, røykere? Bo så nært UNN dere kan – og gå i alle fakkeltog som kan få lønna deres opp.

Hvorom allting er, jeg hadde flaks og ble behandlet; fikk sjekket blodtrykk i bena og konstatert at den blå-svarte tåa ikke var gjenstand for amputasjon. Den var bare jævlig betent. Jeg kunne forlate kontoret, lettet, men med dårlig samvittighet og uten resepter og sykemelding. Dårlig samvittighet er en røykers hverdag. Dog, jeg må innrømme at jeg lever fint med det. Hvis jeg derimot måtte velge – mellom tåa eller tobakken, hadde jeg selvfølgelig valgt.. tobakken! Ei stortå kan ikke måle seg med en røyk på terrassen – eller i sofaen innendørs med Flyhavarikommisjonen på TV! Frihet til å velge og nyte, om enn noe usunt. De som spiller på TIL valgte alle tåa fremfor tobakken. Og hvor har det ført dem?

Siden jeg først har ordet; det finnes to typer røykere. De som røyker Tiedemanns Rød, og vi som røyker Marlboro Light. – Unnskyld, det heter Marlboro Gold nå. Markedsføringsloven slo inn for noen år siden, slik den gjorde for Sørlandschips da de prøvde å selge Sørlandschips Light som var helt lik vanlig potetgull, men laget av småpotet. Ikke greit!

Tiedemanns-generasjonen sier ikke mye og klager sjeldent. De er stillfarende folk med en spade eller en skiftenøkkel i hånda. De godtar alt vi kan kaste etter dem og sitter ikke på kaffebar med en sykemelding i lomma. De holder kjeft og jobber til de stuper. Ofte stuper de tidlig. Marlboro Light-generasjonen, den jeg går under, er ikke fullt så stille hele tiden. Vi jobber nemlig på et keyboard og har både ordet og sigaretten i kjeften. Og her kommer sakens kjerne:

Ikke-røykere bør først innrømme sin last – for alle har minst én, og deretter reflektere over tingenes tilstand. Kanskje er det amerikanske helsesystemet bedre enn det norske, i alle fall mer rettferdig; du betaler for de helsetjenestene du forbruker. Velger du å røyke forbruker du mer helsetjenester. Fair enough! Drikker du 4 liter Cola om dagen betaler du for konsekvensen selv. Det samme gjelder om du kjører i 180 km/t inn i fjellveggen, eller driver med basehopping og har en alligator som kjæledyr. Slik er det i USA. Du tar en risk og betaler om det går galt. Jeg aner en viss fornuft der.

I Norge gjør vi det annerledes. Likt for alle heter det. Dog, røykerne opplever altså behandlings-vegring ved noen sykehus (i.flg. min kirurg) for skader røykingen forårsaker. Helt OK vil mange si. Men jeg er litt betenkt. En som røyker 20 om dagen betaler som kjent 60-70 kroner mer i skatt pr dag (tobakksavgift) enn en ikke-røyker. Dette i tillegg til ordinær skatt. «Ekstra-skatten» er meg bekjent mer enn nok til å kompensere for den økonomiske belastningen på helsesystem og samfunn. Faktisk blir det noen milliarder til overs til andre helseformål. Røykere dør også tidligere en ikke-røykere. Det betyr at fellesskapet «arver» pensjonspengene de betalte inn mens de var i livet og i jobb. Røykerne er rett og slett jævla god butikk samfunnsøkonomisk sett. Motbevis det gjerne. Men, det er kommet inn «noe nytt». Vi vil gjøre røykerne enda mer lønnsomme – ved å true med- og kanskje gjennomføre behandlings-nekt. Penger spart! Det er som å nekte den beste melkekua i fjøset spennefett. Hvis dette blir praksisen, skal da røykerne betale mindre skatt – siden de ikke får benytte helsetilbudene på lik linje med andre? Høres rettferdig ut for meg.

Vil en ikke-røyker reflektere over dette? Jeg tviler utifra min kjennskap til mennesker. Likevel kommer et spørsmål inn som vi alle må forholde oss til, særlig ikke-røykere: Skal alle som gjennom sin livsstil påfører seg selvforskyldte skader trues med behandlings-nekt? De som kjører for fort, drikker brus, alkohol, elsker Troika sjokolade og bare krangle med folk som har gått på treningsstudio i årevis? Hva med de som knekker en fot i alpinanlegget eller sykler på rødt lys iført sort strømpebukse for menn?

Den omdiskuterte sukkeravgiften betyr vel ikke annet enn at noen har sett skadeomfanget av sukker og den økonomiske belastningen samfunnet må håndtere etter år med smågodt-krig. Hadde fellesskapet vært opptatt av min helse ville tobakk ikke vært å finne i de grå skapene. Det samme gjelder alkohol (utstillt i flotte butikker) og salongbord med spisse hjørner. Og raffinert sukker kunne bare kjøpes på resept. Skal vi gjennomføre tiltak eller begrense dem til usunne ting som ikke berører oss (flertallet)?

Det handler vel egentlig om hvor mye vi kan tyne lønningsposene til utvalgte forbruks-minoriteter. Helse-argumentet er rent hykleri, og det overrasker meg at folk med utdannelse tror på dette. Vi praktiserer ganske enkelt flertallets tyranni for å sope inn mer penger. Det er nok langt igjen før skjermen blinker rødt og legen åpner konsultasjonen med:

– Jeg ser at du liker å rive kjeft på folk som kan løfte store tunge steina!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer