TABU: Urinlekkasje og avføringslekkasje assosieres oftest med eldre mennesker, men dette rammer også unge kvinner», skriver Elisabeth Ludvigsenfoto: Yngve Olsen Sæbbe

Lekker etter fødsel?

Skal kartlegge seksuelle problemer etter svangerskap.

Urinlekkasje og avføringslekkasje assosieres oftest med eldre mennesker, men dette rammer også unge kvinner.

Mange kvinner sliter med lekkasje etter fødsel, og føler seg alt annet enn lekker. Underlivsplager etter fødsel er vanligere enn mange tror, og det har store konsekvenser for livskvaliteten. Problemer med lekkasje har vært sterkt tabubelagt. Mange kvinner unnlater derfor å søke hjelp for plagene sine. Et forskningsprosjekt ved Universitetssykehuset Nord Norge skal nå studere sammenhengen mellom fødselens forløp og senere bekkenbunnsplager, samt kartlegge omfang av lidelsene. 

Urinlekkasje og avføringslekkasje assosieres oftest med eldre mennesker, men dette rammer også unge kvinner. Slike plager er tabubelagt. Mange vegrer seg for å snakke om dette, også med helsepersonell. Noen kan gå i mange måneder eller år med plager uten å søke hjelp.

Unge, friske kvinner har store forventninger til at barseltiden skal bli en positiv og givende tid. Heldigvis opplever de fleste nybakte mødre barseltiden som positiv, men langt fra alle. Endel kvinner opplever mangel på kontroll over vannlatingen eller at de lekker luft eller avføring fra endetarmen etter fødselen. Dette kan få store konsekvenser for livskvaliteten til disse kvinnene. Barselkvinner med slike plager føler seg ofte hemmet sosialt. Mange utsetter å starte opp igjen med trening etter fødselen og vegrer seg for sosialt samvær med venner og familie.  Mye energi brukes til å kontrollere plagene. Noen vil vegre seg for å få flere barn i en slik situasjon. 

Forskning ved kvinneklinikken, UNN Tromsø, skal nå kartlegge omfanget av urinlekkasje, avføringslekkasje, underlivsfremfall og seksuelle problemer etter svangerskap og fødsel. Vi skal studere hvilke faktorer under selve fødselsforløpet som kan bidra til senere underlivsplager. Vi ønsker spesielt å se på sammenhengen mellom varighet av ulike fødselsfaser, bruk av epidural smertelindring og bruk av ri-stimulerende medikamenter for å finne ut mer om senere bekkenbunnsplager.

Alle kvinner som har født i perioden 2011- 2013 ved UNN Tromsø og ved fødestuene på Finnsnes og Sonjatun vil inngå i forskningsprosjektet. Cirka 4300 kvinner vil få tilsendt et spørreskjema i løpet av juni 2015 med spørsmål angående urinlekkasje, avføringslekkasje, underlivssymptomer og seksuelle problemer. Innsamlede data vil bli anonymisert. Data vil bli analysert for å måle kvalitet på fødselsomsorg i egen avdeling og for å studere hva ulike faktorer under fødselen betyr for utvikling av senere plager. 

Vi håper fødende kvinner invitert til studien ser nytteverdien av å delta. Det er viktig for studien at også de som ikke har plager svarer på spørreskjemaet. Tidligere norske studier har vist at 21 prosent av kvinner som føder vaginalt får urinlekkasje, mens 4 prosent utvikler avføringslekkasje etter fødsel. Bekkenbunnsplager etter fødsel er et undervurdert helseproblem og også et betydelig samfunnsproblem. Redusert livskvalitet, ensomhet, og depresjon kan være konsekvenser hos de med store plager. Seksuelle problemer i form av endret følsomhet eller smerter ved samleie kan påvirke videre samliv. Vedvarende plager kan skape vanskeligheter i arbeidslivet.

Fødsel og kvinnehelse er et evig aktuelt tema. Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder kvalitet i svangerskap- og fødselsomsorg, men vi har fortsatt et forbedringspotensial. Svangerskap og fødsler medfører forandringer i bekkenbunnen som følge av påkjenning eller skade på nerver, muskler og bindevev, og dermed også risiko for bekkenbunnslidelser.

Det er i dag stort fokus på å redusere risiko for slike skader under fødsel. Med bruk av spesiell støtteteknikk («finskegrepet») og god kommunikasjon med den fødende i siste del av fødselen har forekomst av skader på endetarmens lukkemuskel gått betydelig ned siste tiåret. Bedre operasjonsteknikker ved store fødselsrifter gjør at færre får lekkasje for luft eller avføring dersom slik skade likevel skulle oppstå. 

Det finnes ikke tilstrekkelig detaljert kunnskap om hvordan ulike faktorer under selve fødselsforløpet påvirker bekkenbunnen. Tidligere studier har vist at lang aktiv trykketid øker risiko for urinlekkasje etter fødsel. Ny kunnskap kan eventuelt føre til endringer i dagens håndtering av fødselens forløp, og dermed forebygge større bekkenbunnsskader.

Formålet med vår studie er å få mer kunnskap om hvilke kvinner som utvikler bekkenbunnsplager etter fødsel.  Dette for i neste omgang å kunne forebygge slike plager.   For kvinner som allerede har plager finnes det hjelp å få. Det finnes ulike typer urinlekkasje, og disse har ulik behandling. Fastlege starter utredning og henviser videre til spesialist ved behov. Avhengig av type lekkasje og grad av underlivsplager kan fysioterapi, medikamentell eller kirurgisk behandling ha god effekt. For kvinner med uttalte eller sammensatte bekkenbunnsproblemer finnes et Nasjonalt kompetansesenter for inkontinens og bekkenbunnssykdom ved UNN Tromsø.  

Kvinner som fanges opp av studien, vil få tilbud om utredning av sine plager. Dermed kan studien være til glede for de som deltar og for fremtidige fødekvinner.  
 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer