VERN ELLER VEKST: Det vil være en overdrivelse å senjaværingene står klare med flaggene for å ta imot Riksantikvar Jørn Holme.Bildet er fra reiselivsanlegget på Hamn i Senja.

Lengsel etter fortid

På Senja spør man nå hvor lønnsomt det vil være å leve og bo i et vernet kystlandskap.

Jaggu kan trollet på Senja bli sint også.

Prosjektet «Kulturhistorisk landskap av nasjonal interesse» går sin gang over hele landet, i regi av Riksantikvaren og direktoratet for kulturminneforvaltning.  

På Senja er mye av de kystnære områdene – tilsammen over 1100 kvadratkilometer land og sjø –  pekt ut. Det dreier seg om hele vestsiden av øya, den delen som er vendt mot det eksepsjonellt ressursrike havet som folk har levd av i generasjoner siden steinalderen.

For senjaværingene oppleves det ikke som en ære å havne på den celebre listen for “kulturhistorisk landskap”. Snarere tvert imot. Det som dominerer, synes å være frykt for at forvaltningen kan komme til å legge sterke begrensinger på hvor og hvordan nye bygninger og anlegg kan plasseres i kystlandskapet. Riksantikvaren ønsker at bygdene og fiskeværene på Senja bevares slik de er, fordi “boliger, fjøs, sommerfjøs og naust med støer gir et sjeldent preg av autensitet”. 

Øya med 14.000 innbyggere, som er slått sammen til en storkommune, er blant landets viktigste produksjonsområder for sjømat.  Det er til fiskebankene utenfor Senja at skreien siger inn fra Barentshavet hver vinter.  Da står flere hundre kystfiskefartøy klare til å fange den gytemodne torsken, som havner i fiskebutikker over hele Europa som eksklusiv vare.

Det er også en betydelig produksjon av laks på øya, med en rekke slakterier, tørkerier for klippfisk, fiskemottak og filetfabrikker. Dersom veksten skal fortsette, vil det antakelig være behov for tilgang på nye arealer, på en øy som allerede i dag står for en femtedel av sjømatproduksjonen i Nord-Norge, med en eksportverdi på over sju milliarder kroner i fjor.

Saken har blitt en aldri så liten studie i hvordan lokale samfunnsaktørers ønske om vekst, støter mot nasjonale vernemyndigheters velmente ønske om å konservere det fineste Norge kan by på. Og det er nettopp det Senja er, en ren skattkiste for norsk natur.

Et samlet høringssvar fra sjømatbedriftene på Senja, som er sendt til Riksantikvaren og direktoratet for kulturminneforvaltning i Oslo den 4.oktober, kommer forsinket. For i utgangspunktet var ikke de som driver næringsvirksomhet på Senja spurt om hva de synes om saken. Det er derimot en rekke organisasjoner og museer i regionen.

Uansett er svaret fra sjømatbedriftene ganske underholdende lesning, men med alvor i bunn. Det kan se ut til at man gjør et forsøk på å nå frem med et budskap om at hele opplegget må legges i en skuff, og at kulturminnemyndighetene i hovedstaden kaster nøkkelen og istedet tar seg en luftetur i nordnorsk hverdagsliv.

Selv om man mener det kan være givende å bo i område med kulturhistorisk verdi, er det lite som tyder på at dagens senjaværinger er fristet ved tanken på å være kulisser i et uberørt norsk kystmuseum. De tviler på hvor lønnsomt det vil være.

Sjømatbedriftene på Senja viser i tillegg til andre og nyere erfaringer med norsk kulturminneforvaltning. Man har opplevd at selve tilstedeværelsen av eksisterende sjømatnæring blir “fremstilt som et problem for opplevelsen av det kulturhistoriske landskapet”.

Eksempler her kan være at opplevelsen av kulturminner eller landskap blir forringet fordi “det lukter fisk i området, eller at et historisk riktig lydbilde blir brutt av summing fra båter, kjøle- og fryseanlegg, industriell virksomhet, lasting og lossing fra kaier”., heter det i brevet til Riksantikvaren.

Det er altså to verdener, for ikke å si to ulike anskuelser på samfunnsutvikling, som støter mot hverandre på Senja. Tiden vil vise om motsetningene kan forenes. Som det heter i Jack Berntsens klassiker: «Trollet ut i Senja e alltid berre snilt.».

Men jaggu kan trollet på Senja bli sint også.   

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer