Rehabilitering etter hjertesykdom burde være selvsagt og tilbudet er tilgjengelig. Tjenestene er i Nord-Norge, avtalene med Helse Nord er på plass. Det finnes pasienter som har behov, men kanskje de ikke vet om det? skriver Stine Jakobsson Strømsø. Foto: LHL-klinikkene

Å leve er mer enn bare å overleve

Å få en hjertesykdom vil for de aller fleste av oss oppleves som fryktelig skremmende. Trykk over brystet, stråling nedover armene eller kaldsvetten som nærmest spruter. Noen får tydelige symptomer andre får symptomer som er langt mer subtile, og kanskje det er andres uro som til slutt gjør at de oppsøker legehjelp.

Men når lysene i operasjonssalen blir slukket og den akutte krisen er over begynner den virkelig store jobben for pasientene: å gjenerobre livet. Selv om svært mange overlever sykdommer og ulykker står en hel del igjen med mén som ikke nødvendigvis synes utenpå kroppen.

Norge har et av verdens beste helsevesen hva gjelder akutte skader og hendelser.  Andelen som overlever alvorlige hjertelidelser har aldri vært høyere. Måten hjertesykdommer i dag behandles er også revolusjonert de siste tiårene. Der man tidligere i stor grad måtte ty til åpen hjertekirurgi med det hva det innebærer av risiko for infeksjoner og komplikasjoner, kan man i dag behandle alvorlige hjertesykdommer med medikamentell behandling, og med mindre invasive behandlinger hvor man slipper å åpne brystkassen, og kan gjøre inngrepet på en brøkdel av tiden med mindre risiko for komplikasjoner og kortere liggetid på sykehuset og enklere postoperativt forløp. Godt for pasienten og godt for behandlerne!

Men når lysene i operasjonssalen blir slukket og den akutte krisen er over begynner den virkelig store jobben for pasientene:  å gjenerobre livet. Selv om svært mange overlever sykdommer og ulykker står en hel del igjen med mén som ikke nødvendigvis synes utenpå kroppen. Redsel for å gå ut etter hjerteinfarktet, eller å være alene med barnebarna. Redsel for at det fryktede trykket over brystet skal komme tilbake, og uvitenheten om hva man selv kan gjøre for å unngå nettopp det. Den frykten og angsten mange opplever må tas på like stort alvor som selve infarktet.

Noen pasienter er heldige og sendes til hjerterehabilitering, hvor de over uker får være sammen med andre med tilsvarende erfaringer,  for opptrening, behandling og råd i forhold til det å leve livet etter hjertesykdommen.
Dessverre er det ikke alle pasienter som får dette tilbudet. Vi mistenker at de positive endringene som er gjort i forhold til behandlingen, også fører til at helsepersonellsom er ansvarlig for behandling og oppfølging, opplever at pasientens behov for rehabilitering og hjelp til å få livet sitt tilbake, er blitt mindre. Dette er svært uheldig, og kan potensielt føre til at frykten blir pasientens nye følgesvenn. Dette kan igjen føre til at man ikke kommer tilbake til arbeid, eller ikke lengre tør å ta del av hverdagens aktiviteter.

Det er forsket mye på effekten av rehabilitering ved hjertesykdom , og tverrfaglig rehabilitering er funnet å gi lavere dødelighet, høyere grad av deltakelse i arbeids- og samfunnsliv og høyere livskvalitet for enkeltmennesket. Med andre ord. Enkeltmennesket gjenerobrer livet, hverdagen og muligheten til å være aktiv, selv etter livstruende hjertesykdom. Alt i alt en “vinn-vinn-situasjon”.  Helse Nord tar også dette spørsmålet på alvor, og har avtaler med rehabiliteringsinstitusjoner over hele landsdelen som tilbyr nettopp dette.

Vi som arbeider på disse virksomhetene, ser med bekymring  på  det som ser ut til å være en varig trend med redusert innsøkning på hjerterehabilitering. En trend som vi synes er svært bekymringsfull, og på sikt vil føre til utstøting fra arbeidslivet, økt andel på uføretrygd og mindre mestring og ikke minst økt risiko for ny hjertesykdom.

Rehabilitering etter hjertesykdom burde være selvsagt og tilbudet er tilgjengelig. Tjenestene er i Nord-Norge,  avtalene med Helse Nord er på plass. Det finnes pasienter som har behov, men kanskje de ikke vet om det? Vi på rehabiliteringsinstitusjonene vil bidra på veien for at pasientene ikke bare skal overleve, men at de blir i stand til å leve videre.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer