Illustrasjonsfoto: Scanpix

Leve pasienten - død over legen!

Legene ved UNN har vært hardt presset over tid. Angrep på deres tillitsvalgte gjør ikke situasjonen lettere.

Tillitsvalgte knebles ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Dem som har fulgt med en stund har merket seg en rekke kritiske oppslag angående UNN.

Bladet iTromsø har 3. mai et oppslag over to sider i forbindelse med at tillitsvalgte knebles ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Dem som har fulgt med en stund har merket seg en rekke kritiske oppslag angående UNN Tromsø de siste åra, ofte i forhold til røntgenavdelingen. Det er vanskelig å finne annen forklaring enn at det er et ledelsesansvar.

Eller mener kanskje ledelsen at problemet er den tillitsvalgte? Støtten tillitsvalgt Derek Avenarius fikk i lørdagens avis, gjør det imidlertid lite plausibelt.

Dysfunksjonell organisering

«Tilfeldigvis» har administrerende direktør ved nevnte sykehus, Tor Ingebrigtsen, samme dag leserinnlegg i iTromsø, Nordlys og Harstad Tidende der det forsikres om optimalt pasientfokus. Det presiseres at det er «kompetansen og innsatsen til den enkelte medarbeider og teamet rundt pasienten som skaper bedre helse». Pasientbehandlingen skal endog forbedres gjennom «å videreutvikle organisasjonen».

Erfaring og forskning viser entydig korrelasjon mellom stadige omstillinger og vantrivsel på jobb. Gjentatte endringsprosesser fører til fremmedgjøring, følelse av mindre kontroll over egen situasjon, tap av autonomi og fremvekst av håpløshet. Organisatorisk dysfunksjonalitet vokser. Identitet og solidaritet med arbeidsplassen forvitrer. Motivasjonen svinner.

Når direktør Ingebrigtsen fremhever takhøyde for ulike meninger og respekt for hverandres roller, fremstår det ikke i samsvar med at overlegenes tillitsvalgte, i likhet med flere andre leger ved UNN etter at Ingebrigtsen ble direktør, har mottatt skriftlige advarsler for å ha tatt opp problematiske forhold ved egen arbeidsplass. Forhold som i siste instans rammer pasientene. Tillitsvalgte står i en utsatt posisjon med kollegenes bekymringer og uro på sine skuldre. Arbeidsgiver må ha respekt for den vanskelige rollen de tillitsvalgte står i. Helsepersonell er avhengig av at de legene i en slik posisjon yter maksimalt. Det fordrer representanter som tør å si ifra. Dersom tillitsvalgte sanksjoneres, blir det en absurd rolle å inneha. Et samfunn uten fagforeninger er det heldigvis fortsatt liten aksept for.

Norge har svært gode lovreguleringer innen arbeidslivet. Som ansatt er det ikke bare anledning, men også en plikt til å varsle om uforsvarlige forhold. Ifølge arbeidsmiljøloven, er det forbudt for arbeidsgiver å gjengjelde varsling. Det høye antall konflikter er således ikke et legalt, men kulturelt og strukturelt problem. Juridisk direktør i Den norske legeforening, Anne Kjersti Befring, minner også om dette i intervju med iTromsø. Kommunikasjonssjef Hilde Pettersen uttaler, på vegne at ledelsen ved UNN, at «de ikke kjenner seg igjen i Legeforeningens beskrivelse». Aftenpostens Per Egil Hegge bemerker at det å «ikke kjenne seg igjen i kritikken» ofte kan omskrives til: «Au, den var lei, og hadde jeg hatt noen brukbare motargumenter, ville jeg ha tydd til dem i stedet».

Fatalt for personlig integritet

Mantra de siste år fra bedriftspsykologer og omstillingskonsulenter har vært at «stort er flott».

Fusjoner og sammenslåinger vil ingen ende ta. De som leder blir like tallrike som utøverne av tjenesten. Hundre direktører og én tanke. Et slikt system er ideelt for absolutt lydighet og fatalt for personlig integritet. Lojalitet, fordeler og status er opparbeidet gjennom lang tid. Frykten for å miste godene fører til at moral og samvittighet viker. Denne frykten gir også legitimitet til å skremme dem som truer systemet. Strategien er ikke bare med hell benyttet ved UNN, men også godt kjent fra militære systemer, fundamentalistiske sekter og totalitære regimer.

Den beste illustrasjonen på organisasjonssvikt kunne observeres under katastrofen 22. juli 2011. Beredskapstroppen kullseilte midt i Tyrifjorden. Regelverket, kulturen og den tunge ledelsen gjorde topptrente tjenestemenn forvirret og handlingslammet. Helsepersonell derimot, utførte en formidabel innsats uten noen form for organisering og styring. Etter sigende ga de kliniske lederne i akuttmottaket på Ullevål all ledelse beskjed om å holde seg langt unna i tiden nødstilstanden pågikk for å sikre effektiviteten.

Når nå direktør Ingebrigtsen innkaller til neste styremøte, vil det ikke komme som et sjokk dersom nye innsparinger foreslås i samme åndedrag som at pasientperspektivet bør vektlegges, nye kompetansenettverk må etableres, organisatorisk organisering evalueres eller revurderes, implementering av strukturell harmonisering og selvsagt ansettelse av flere sjefer. Beinhardt fokus på disiplin og økonomistyring blandes med helseadministrative floskler og svadaspråk. 

Legene ved UNN har vært hardt presset over tid. Angrep på deres tillitsvalgte gjør ikke situasjonen lettere. Samtlige burde stille opp og protestere. Det dreier seg ikke bare om helsevesenet, men om arbeidslivet generelt. Et dikt av Martin Niemüller kan være greit å ha i erindring:

Da nazistene tok kommunistene,
Sa jeg ingenting, for jeg var ikke kommunist.
Da de tok jødene, sa jeg ingenting,
For jeg var ikke jøde.
Da de tok fagforeningslederne sa jeg ingenting,
For jeg var ikke fagforeningsleder.
Til slutt tok de meg,
og på det tidspunkt var det ingen som våget å si noe mer.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer