Sylvi Listhaug fotografert tidligere denne uka, sammen med den danske innvandringsministeren Inger Støjberg, og politimester i Oslo Hans Sverre Sjøvold. Foto: NTB Scanpix

Listhaug fortjener ros

Sylvi Listhaug fortjener ros for sin direkte konfrontasjon med religiøs ekstremisme.

Sylvi Listhaug og FrP fortsetter å spille innvandrings- og integreringskortet under årets valgkamp.

Vi er ofte uenige med Listhaug i sak, som for eksempel når dårlig gjennomtenkte forslag kan innebære at tilliten mellom lærerne og innvandrerbarn blir borte.

Men i sum er det jo slett ingen grunn til at å beklage at mediene og de politiske partiene - i en valgkamp - utfordres i spørsmål som handler om kulturell integrasjon i det norske samfunnet og sentrale norske verdier som for eksempel likestilling og ytringsfrihet.

Det gjelder ikke minst måten Listhaug nylig konfronterte den muslimske religiøse lederen Mohammad Tahir-ul-Qadri på under en konferanse mot ungdomsekstremisme.

Her fortjener Listhaug ros. Men i debatten etterpå ser det ut til at mange er mer opptatt av personen Listhaug, enn det viktige budskapet statsråden faktisk hadde.

Det er helt feil å plassere Listhaugs opptreden inn i den polariserte debatten om innvandring. Det bidrar dessverre til å mørklegge at statsråden målbærer en allmenngyldig norsk verdi, gjennom å utfordre en religiøs autoritet som forsvarer dødsstraff for blasfemi. For dette handler, for de som måtte være i tvil, om å ta livet av mennesker som uttaler seg fornærmende om islam eller profeten Muhammed.

Ul-Qadri, som gjestet Norge i forrige uke, er kjent for uttalelser som at “blasfemikere og frafalne skal dø”. Og at “enhver som hever sin stemme om Profeten - det være seg jøder, kristne, hinduer, troende, ikke-troende, kvinner eller menn, skal avlives som hunder”.

Når en slik person inviteres til arrangementer i Norge, i regi av muslimske miljøer i landet vårt, er det all grunn til å slå alarm, særlig når det dreier seg om en norsk avlegger av organisasjonen han selv har grunnlagt.

Tahir ul-Qadri er ingen ukjent skikkelse blant de som har oppdatert kunnskap om radikal islam. Blant annet omtaler forfatteren Hege Storhaug ham over flere sider i sin siste bok om islam. Storhaug peker helt riktig på det dypt problematiske ved at en radikal islamist har klart å bygge opp en troverdighet som deltaker i ulike dialogforum i Vesten.

Det er selvfølgelig absurd at hans organisasjon også ønsker å påta seg en rolle i forhold til brobygging i Norge når det gjelder ekstremisme.

De som nå sier at dette bør være en vekker for oss i de norske mediene, har rett. Dersom pressen undersøker forbindelsene mellom radikal islam og muslimske miljøer i Norge, vil det også føre til at de politiske partiene i større grad må ta stilling til disse utfordringene, som mange norske borgere nå føler en dyp uro for.

Vi i mediene bør i større grad være opptatte av hvilken type budskap som fremmes fra religiøse ledere - også i moskeene - på små og store steder i Norge. Pressen over hele landet har et særlig ansvar for å advare mot at intoleranse og totalitært tankegods får fotfeste i muslimske miljøer her i landet. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer