Fra valget i september 2015 som ga rød seier i Tromsø. Nå sliter de tre samarbeidspartiene med å få kontroll på kommunens økonomi. Fra venstre Jens Ingvald Olsen (Rødt), Kristin Røymo (Ap) og Ingrid Marie Kielland (SV). Foto: Yngve Olsen

Litt mer eiendomsskatt kan vel ikke skade?

man trenger ikke dra så fryktelig langt før man finner politikere som har nedkjempet merforbrukviruset. Og nå kommer jeg ikke utenom å si de tre ordene som sjelden bringer applaus i Tromsø: Look to Bodø!

Tallet er 82,8. Det er pr. i dag antallet millioner kroner i merforbruk i helse- og omsorgssektoren i Tromsø.  Bare de siste par månedene har dette tallet vokst med over 21 millioner. Det samlede merforbruket, altså budsjettoverskridelsene i 2017, ser ut til å lande på 114,6 millioner.

Det går fra vondt til verre. Nå innrømmer Rødts fremste politiker på rådhuset i Tromsø, Jens Ingvald Olsen, fullt ut at det går den veien høna sparker med kommuneøkonomien. I en postering fredag på Facebook-siden sin refererer han de ovennevnte tallene og erklærer Tromsø kommunes helse- og omsorgstjenester for å være et «økonomisk katastrofeområde». Det er ingen overdrivelse. Men det er heller ingen nyhet. Da samarbeidskameratene i Rødt, SV og Ap overtok den politiske makta i 2015 var det ifølge dem selv et økonomisk konkursbo de overtok. Derfor var et av de viktigste løftene fra den nye politiske ledelsen at de skulle få kommuneøkonomien på beina igjen. Nå har de sittet over halve perioden sin, og Olsen skriver at den siste økonomirapporten er «sjokkerende lesning».

Det hjelper neppe at Olsen er «deeply shocked», hvilket i seg selv er litt underlig all den tid dette har vært situasjonen over mange år, også de to årene han og hans allierte har styrt kommuneskuta. Det mest sjokkerende for Olsen og hans forbundsfeller i SV og Ap bør kanskje være hvor feilslått deres egen strategi for å rydde opp i de voldsomme budsjettoverskridelsene har vært. For de hadde jo en plan da de tiltrådte høsten 2015. Det store grepet som skulle få orden på kommuneøkonomien var en til da ukjent konstruksjon som bar det lite tillitsvekkende navnet «tillitsreformen». Hva denne reformen skulle bestå i, var svinaktig vanskelig å få tak på, uansett hvor ofte og hvor mange i det nye regimet man den gang i 2015 spurte. De luftige svarene man fikk fra de nye makthaverne, fikk undertegnede til å mistenke at den eneste substansen i denne «reformen» handlet om å være bestevenn med fagforeningene i kommunen. Det må man jo gjerne være. Men å tro at dette var grepet som skulle bringe økonomien under kontroll, var og er så naivt at det grenser til å tro på det overnaturlige. Utover denne nyoppfunne reformen ble det presentert en nesten like luftig spareplan. Godt over to år senere er altså fasiten «sjokkerende lesning».

Så da er vi – politikere og innbyggere forøvrig – på stedet hvil med hensyn til en løpsk kommuneøkonomi. Dette ser ut til å være den endeløse historien. Det spiller åpenbart ingen rolle om de ledende politikerne i rådhuset i Tromsø heter Hilmarsen eller Røymo, Kanestrøm eller Olsen. Den ustyrlige kommuneøkonomien er det ingen av dem som får has på. Selv om både de borgerlige i forrige periode og de røde samarbeidskameratene som styrer nå, høytidelig forkynte at dette var en førsteprioritet for deres regimer å rydde opp i.

Det er slikt som kan avle politikerforakt. Men da må man ikke underslå det faktum at vi her snakker om en lokal sykdom, en tverrpolitisk, epidemisk mangelsykdom som det faktisk finnes vaksine mot. For man trenger ikke dra så fryktelig langt før man finner politikere som har nedkjempet merforbrukviruset. Og nå kommer jeg ikke utenom å si de tre ordene som sjelden bringer applaus i Tromsø: Look to Bodø! Faktum er – og det er ikke første gang jeg skriver dette – at i Bodø har Kristin Røymos partikamerat, ordfører Ida Marie Pinnerød, sammen med en tverrpolitisk allianse mot store budsjettoverskridelser, nedkjempet fenomenet.

Det skulle ikke forundre meg om både Olsen og ordfører Røymo er kjent med at Bodø kommune har tatt kontroll over det feltet som løper løpsk rett under nesa på Tromsø-politikerne og har gjort det hvert år i lang tid. Men i Tromsø vil det styrende regime åpenbart tviholde på at deres egen medisin er den eneste rette, uansett hvor mange budsjettbalanser som årlig har lidt en forutsigelig og lite vakker død.

Mitt nyttårstips for 2018 blir derfor at Røymo, Olsen & co. vil fortsette å løse problemene på den eneste måten de kan. Så det blir vi vel nødt til å leve med. Og litt mer eiendomsskatt kan vel ikke skade?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse