En helt koko idé om et digert sykkelløp på arme nordnorske veier med evige oppoverbakker, sylskarpe svinger og hull i asfalten i områder hvor det knapt er lys i husan mer.

Mange kan arrangere et sykkelritt, men ytterst få kan samle Nord-Norge som Knut-Eirik Dybdal.  Jeg kjenner ingen.

Jeg kjenner for så vidt ikke Dybdal heller, men har møtt ham, og det var da jeg forsto hvordan dette er mulig, at eventyret faktisk ikke er et eventyr, men realisme, vakker realisme.

Fyren er ikke bare usedvanlig sympatisk og interessant å snakke med, han er også en ambulerende ladestasjon. Enhver som har oppholdt seg i nærheten av Knut-Eirik Dybdal forlater ham med mer energi enn de møtte ham med. Og uten at de ser ut til å tappe Dybdal i det hele tatt. Tvert imot.

For de som ikke kjenner melkesyra bare ved å observere ham i aksjon, er han først og fremst en inspirator. Gjennom den han er som menneske – og hva han har fått til, det henger naturligvis sammen. Arctic Race of Norway (ARN) hadde aldri vært hva det er i dag uten at Knut-Eirik Dybdal hadde vært den han er.

Rundt om i denne landsdelen sitter det mengder av ulykksalige mennesker tilbake med tredjegradsforbrenninger etter å ha forsøkt seg på øvelsen det var å skape harmoni, felles sak og samhold i Nord.

Det måtte en Dybdal til. En helt koko idé om et digert sykkelløp på arme nordnorske veier med evige oppoverbakker, sylskarpe svinger og hull i asfalten i områder hvor det knapt er lys i husan mer.

Ideen kom rundt et kjøkkenbord på Andørja i 2009, sammen med Ole Skardal, og i år – i 2017 – får vi den femte utgaven av ARN. Det har stelt i stand mer enn du antakelig aner.

Muligens har du fått med deg at 2014-utgaven bidro direkte til en samlet meromsetning for norsk næringsliv på 81,4 millioner kroner, beregnet av selskapet Bedriftskompetanse AS. Og at 160.000 tilskuere – av disse 22.000 tilreisende, fulgte løpet langs løypa.

Eller at TV-bildene fra ARN i 2015 ble kringkastet i 180 land, gjennom 23 kringkastingsnettverk, hvorav åtte sendte direktesendinger. At eksponeringen i ren reklameverdi skal beløpe seg til rundt 200 millioner kroner, i følge en rapport fra Bedriftskompetanse.

Eller at Telenor har oppgradert 4G-dekningen for folk flere steder som en direkte konsekvens av rittet.

Og når NHO i Nord-Norge samler hundrevis av tunge næringslivsaktører til konferanser for å lære – og utnytte effekten – av arrangementet ditt, da skjønner du at du gjør noe riktig.

– Arctic Race of Norway både åpner for og krever god regional samhandling mellom lokalsamfunn og regioner, ulike bransjer, interesseorganisasjoner og fagetater. Dette samarbeidet kan gi store synergieffekter over tid til landsdelen, også med tanke på andre viktige satsningsområder, har Knut-Eirik Dybdal selv sagt.

Det er en presis framstilling av hva som skjer. I tillegg til folkets glede over å kunne vise fram hjemplassen sin, folkefesten, stoltheten, den økte sykkelinteressen og det å få folk i fysisk aktivitet.

Du visste kanske alt det, men kanskje ikke dette:

Arctic Race har Bufetat, region nord som samfunnspartner, helt uten at Bufetat bidrar med noen økonomisk kompensasjon til rittet. Det handler om å se litt større på det. Litt utover seg selv, ha et samfunnsperspektiv, se seg sjøl i sammenhengen. Løfte blikket og se det som dreier seg om mer enn sykler og toppidrett, for eksempel de som har måttet starte livene sine litt på felgen.

Resultatet? Hos Bufetat region nord viser tallene fra 2016 at samarbeidet og innsatsen har hatt stor effekt. I uka sykkelrittet varte og uka etterpå, hadde Fosterhjemstjenesten i Bodø en tredobling av henvendelser fra personer som ønsket å vite mer om det å bli fosterforeldre. I Nord-Norge totalt var det i denne perioden en dobling av henvendelser.

– Samarbeidet bidrar til å ufarliggjøre vårt arbeid, og den økte synligheten gir en mer langsiktig effekt som resulterer i flere fosterhjem over tid. Vi har den siste tiden mottatt tilbakemeldinger fra fosterbarn og fosterforeldre som er stolte og glade over den positive oppmerksomheten samarbeidet med Arctic Race skaper, sier regiondirektør i Bufetat region nord, Pål Christian Bergstrøm.

Og oppmerksomheten trengs. I Nord-Norge er det – per i dag – 62 barn og ungdom som venter på å få komme i et fosterhjem.

I 2017 henter Dybdal rittet hjem, moroa starter på Andørja, der også ideen dukket opp en gang i 2009. Starten symboliserer at store ting kan skje på små plasser, og tanken varmer alle som har uttalt seg offentlig i dag.

For det er dette som preger offentliggjøringen av etappene; den unisone gleden alle viser overfor de som får syklistene innom eller forbi i år, mangelen på misunnelse og lokaliseringsstrid. Denne rausheten er ikke ny. I fjor unnet Tromsø Bodø denne plassen i sola, og den generøsiteten kommer Bodø til å vise Tromsø i år. Jeg har ikke sett maken.

Men alle vet at alle får. Genistreken bak suksessen, den så mange av oss har så mye å lære av – ligger i sin helhet i uttalelsen Dybdal kom med etter første ARN-utgave i 2013:

«Arctic Race er ‘litt mitt’ – for alle».

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Foruten ukene der Arctic Race er et tema virker interessen for å prate om syklister laber i de politiske kretser i Tromsø.

0
10

– Den faren verden står overfor, er like stor som før annen verdenskrig, eller sannsynligvis større, fordi klimaendringer er irreversible, sa Californias guvernør Jerry Brown da han nylig hadde besøk av klimaminister Vidar Helgesen (H).

0
32