Mange i Tromsø tror at byen virker som en magnet på folk fra andre steder i Norge. Slik er det ikke.

Tabellen under oppsummerer en del tall rundt befolkningsendringene i Tromsø i 2015.

Innbyggere 01.01.2015 72 686
Fødte 947
Døde 405
Innflyttet fra andre steder i Norge 2 893
Utflyttet til andre steder i Norge 3 155
Innvandret fra utlandet 1 165
Utvandret til utlandet 651
Innbyggere 01.01.2016 73 480

Mange i Tromsø tror at byen virker som en magnet på folk fra andre steder i Norge. Slik er det ikke.  I 2015 flyttet 262 flere fra Tromsø kommune til andre steder i Norge enn antallet som flyttet til Tromsø.  I perioden 2006-2015 var det hele 949 flere som valgte vekk Tromsø som bosted enn antallet som flyttet hit.

Når vi likevel opplever en jevn økning i folketallet i Tromsø er en vesentlig årsak innvandringsoverskuddet.  Antallet immigranter fra utlandet til Tromsø i 2015 oversteg antallet emigranter med 514.  I 2015 hadde vi det laveste innvandringsoverskuddet et enkelt år siden 2010.  Innvandringstallene omfatter både de som kom hit for å jobbe og flyktninger.

I likhet med tidligere år hadde vi også i 2015 fødselsoverskudd (antallet som ble født i Tromsø oversteg antallet som døde).

Fortsatt høy vekst?

I perioden 2000-2015 vokste innbyggertallet i Tromsø med i gjennomsnitt ca. 1,4% årlig.  Dette skjedde i en periode da oljeprisen var eventyrlig høy og staten tilførte Tromsø betydelige midler bl.a. til videreutvikling av UNN, UIT og Framsentret.  Svært mye av veksten og utviklingen i Tromsø er basert på statens årlige overføringer over statsbudsjettet.

Er det sannsynlig at den veksttakten Tromsø har opplevd gjennom mange år vil fortsette?  Statistisk sentralbyrå (SSB) opererer med 3 ulike alternativer i sine anslag for folketallet i Tromsø i 2040. 

Folkemengde i Tromsø - Fremskrevet i tre alternativer i 2040 (SSB)

Registrert
01.01.2016

2040
Hovedalt.

2040 Lav
nasj. vekst

2040 Høy nasj. vekst

73 480

83 700

77 000

92 900

«The sky is the limit» i Tromsø.  Det er derfor kanskje ikke så overraskende at våre politikere syntes at selv det mest optimistiske tallet fra SSB ble alt for puslete.  Det daværende byrådet bestående av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fikk derfor lagt inn sin «visjon» for utviklingen i folketallet i en egen kurve i «Kommuneplan 2015-2026».  Visjonen i planen fra mars 2015 er at Tromsø kommune i 2044 vil ha 120 000 innbyggere.

Hvor mange vil vi egentlig være i Tromsø i 2040?  Knappe 3500 flere enn i dag slik SSB anslår i sitt mest pessimistiske anslag, 10000 flere som er det SSB tror mest på, eller vil vi kanskje ha vokst med nesten «et Bodø» til hele 120 000 på 2040-tallet?

Stor offentlig sektor

I Tromsø (og Bodø) har over 42% av de sysselsatte sin jobb i offentlig sektor.  Forskjellen er stor til de større byene sør i landet slik det fremgår av tabellen under.  Private virksomheter, alt fra rørleggerbedrifter til Risø Mat- og kaffebar i Strandgata, påvirkes av det som bevilges over statsbudsjettet til driften av forvaltningen og til helse- og utdanningssektoren.  Mye av de private bedriftenes salg går til det offentlige og til ansatte i det offentlige.  Tromsøsamfunnet er svært avhengig av utviklingen i statens økonomi. 

Utvalgte kommuner - Offentlig sektors andel av sysselsatte (%)

Kilde: kommuneprofilen.no

 

År

2000

2005

2010

2015

Sandnes

22,4

23,1

21,0

22,5

Tromsø

40,1

41,7

41,9

42,5

Kristiansand

30,1

31,9

28,8

31,3

Bodø

39,2

39,1

41,1

42,7

Drammen

28,8

28,9

31,0

33,7

Det at det offentlige har satset så tungt i Tromsø gjennom mange år har vært til velsignelse for oss som bor her, men når det nå begynner å butte imot for Norge og staten ikke lenger har mulighet til å være så grei med oss, vil det merkes spesielt godt her i byen.

De unge flytter

Som det fremgår over, opplever Tromsø at flere flytter herfra enn antallet som flytter hit dersom vi ser bort fra flytting fra og til utlandet.  Hvem er det som forlater byen?  Det kan vi si noe om ved å studere tabellen under.

Tromsø - Gjennomsnittlig alder 2000 - 2016

Kilde: kommuneprofilen.no

År

Gjennomsnittlig alder (år)

2000

35,04

2005

35,92

2010

36,64

2015

37,49

2016

37,68

Gjennomsnittsalderen i Tromsø har økt hvert eneste år siden årtusenskiftet.  Når dette skjer, kan vi konkludere med at det er de unge som flytter fra Tromsø. Mange av oss husker den tiden da det ofte ble understreket at Tromsø hadde en yngre befolkning enn mange andre byer.  Slik er det fortsatt, men forskjellen er nå mindre enn før.  

Lavere fødselsoverskudd

Fødselsoverskuddet i Tromsø kommune har ligget relativt stabilt siden årtusenskiftet, mens gjennomsnittsalderen altså nå begynner å nærme seg tallene for noen sammenlignbare byer.  Når vi ser på tallene for disse byene, er det lett å se at fødselsoverskuddet i Tromsø må påregnes å ville gå merkbart ned i løpet av få år, både fordi flere dør og fordi fertiliteten jo går ned med økende alder. 

Utvalgte kommuner - Gjennomsnittlig alder, fødselsoverskudd

(Kommuneprofilen.no)

   

År

Innbyggere i alt

Gjennomsnittlig alder 2016

Fødselsoverskudd 2015

Sandnes

74820

36,26

654

Tromsø

73480

37,68

542

Kristiansand

88447

38,46

401

Bodø

50488

38,91

236

Drammen

67895

39,96

227

Begrenset arbeidsmarked

Hvorfor flytter de unge fra Tromsø?  Det har i stor grad med arbeidsmarkedet å gjøre.  Næringslivet i Tromsø har få spennende arbeidsplasser å tilby unge, høyt utdannede mennesker med ambisjoner og det utlyses relativt få ledige jobber i offentlig sektor.  Det er vanskelig for nyutdannede å slippe til.  Det holder ikke at vi kan tilby vakker natur med fantastiske muligheter hvis vi ikke har interessante jobber å tilby.

Fremtidig vekst

Det at det offentlige vil tvinges til å redusere ambisjonene også i Tromsø, vil antagelig føre til at netto utflytting fra Tromsø kommune vil øke og at innvandringsoverskuddet relatert til arbeidsinnvandring vil gå ned.  Som vi har sett, vil økt gjennomsnittsalder føre til redusert fødselsoverskudd.  Mye kan tyde på at størrelsen på befolkningsveksten i Tromsø framover vil avhenge av hvor mange flyktninger som kommer til Norge.

Nyhetsbildet

Flere saker i det lokale nyhetsbildet i forrige uke hadde negativt fortegn:

Først ble det meldt at «Strategisk utdanningsutvalg» oppnevnt av universitetsledelsen ved UIT anbefaler at studietilbudet i en del fag avvikles.  Blant annet er tilbudet «Russlandsstudier» satt under lupen.  Det dårlige forholdet Vesten og Norge har fått til Russland har nok bidratt til redusert interesse for studiene.  Tidligere så flere kunnskap i russisk språk og kultur som en mulig karrierevei i næringslivet.

Nord24 kunne fredag melde at Sparebank1 Nord Norge (SNN) har takket nei til å gå inn med penger i et nytt kapitalfond sammen med blant annet staten.  Fondet er ment styrt fra Tromsø.  Heller ikke andre nordnorske kapitaleiere synes å være innstilt på å stille opp med risikokapital for å føre idéer bl.a. utklekket i universitetsmiljøet frem mot kommersialisering. 

Direktøren for et av byens hotell ga på Facebook i helga uttrykk for at det er feil av en av byens mest markante politikere «å ivre for enda flere hoteller i byen», at hotellene hittil i år har vært fullbooket «maks opp mot 10 dager, de fleste i februar/mars, resten i juni».  Han skriver videre at april, mai, juli og august er blitt svært utfordrende måneder for mange hotell, at belegget for mange er godt nede på 50-tallet disse månedene.  Han skriver også at det er langt mellom de store konferansene, at hotellmarkedet er preget av prispress og at «det er merkelig å argumentere med at hotellkapasiteten er en bremsekloss på utviklingen».

«Det meste er nord»

Den som ikke har fått med seg høytlesning av diktet «Nord» av Rolf Jakobsen gjentatte ganger på 2000-tallet har i hvert fall ikke tilbrakt mye tid i Tromsø.  Etter oljeprisfallet har det ikke vært mye mer snakk om oljeutbygging i Barentshavet.  Etter russernes invasjon på Krim snakker vi ikke lenger om den nordlige sjørute.  Det begynner å gå lenger tid mellom at statsråder kommer til Tromsø for å sole seg i glansen av optimisme og positivitet.

For Nord-Norge!

4. januar i år ble toppsjef i Sparebank1 Nord-Norge sitert på følgende på Nord24:  «Vi har landsdelen som største eier – andre halvparten er på børs.  Når vi henter inn kapital er det børsen vi går til.  De som der investerer vil investere i bank.  Det er premissene for dem.  Om de ville investere i høyrisiko, venture, PE, så gjør de det direkte.  Vårt mandat for å drive er: Landsdelsbank i Nord-Norge».

Å være «landsdelsbank i Nord-Norge» vil f.eks. innebære at man ikke lenger vil følge sine kunder i Russland, der banken naturlig nok har avviklet sitt engasjement.  Det vil også innebære at man vil ut av engasjementene som er gjort gjennom Nord Kapitalforvaltning og at banken altså ikke vil engasjere seg i tilsvarende i fremtiden.  Når banken er gått tilbake til å bli en aktør som mer skal fungere som en god gammeldags traust sparebank, er det dramatisk for Tromsø og en landsdel som ikke har så mange andre å lite på.

Den nye rollen Sparebank1 Nord-Norge har inntatt bekreftes av nyheten i forrige uke om at TIL Holding AS (med SNN som en av to store eiere) ønsker å utvikle eiendom på Alfheim for å få inn penger i kassen.  Ikke noe galt med det, men inntektene skal altså sikre mulighetene for at TIL kan drive videre som «utviklingsklubb».  Hvor kom egentlig dette med at TIL skal være utviklingsklubb fra?  At vi ikke lenger innimellom skal slåss om en plass i Europaligaen, men innta husmannsrollen og normalt befinne oss på tabellens nedre halvdel?

Man skal ikke undervurdere den betydning Sparebank1 Nord-Norge og bankene den har slukt her nord har hatt for fremtidstro og optimisme opp gjennom tiden.  Hva vil det bety for troen på at vi fortsatt vil lykkes med det vi styrer med her oppe at banken i fremtiden vil være mindre tålmodig og raus for å klare å skvise ut den siste overskuddskrona for å overgå forventet inntjening på Oslo Børs?

Tromsø i 2040

Med halvert oljepris, i praksis stopp i videre utbygging av oljevirksomhet utenfor Troms og Finnmark, svakere statsfinanser, stagnasjon i befolkningsveksten, et iskaldt forhold til Russland, Tromsø kommunes mål om å spare inn 615 mill. kroner i perioden 2017-2019 og en landsdelsbank som er i ferd med å innta en ny og uvant rolle, vil vi anbefale våre barn å satse på ei fremtid i Tromsø?

Våre lokalpolitikere har fortsatt «trua» og planlegger stadig for 120 000 innbyggere i 2040.  Takket være dem kan både vi som lever her og næringslivet om noen år glede oss over ny «tverrforbindelse», ny bru til Kvaløya og et nett av gang- og sykkelstier, alt riktignok delvis bompengefinansiert.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

”I fjor døde 1.700 av influensa.”  

”Mange forstår ikke hvor alvorlig syke de kan bli”

“Risikogruppene utgjør om lag 1,5 millioner mennesker i Norge”.  

7
158