Vi har også sett en urovekkende sterk vekst i bruken av konsulenter og vikarbyråer som tapper sykehusenes økonomiske ressurser

Folkebevegelsen for lokalsykehusene mener lønnsnivået for toppene i helseregionene er alt for høyt. NRK Nordland skriver på sin hjemmeside at på fem år har direktørene i Helse Nord i snitt økt lønna med 24 prosent. Lønna til eierdirektøren har økt med 42 prosent.

Tall fra Norsk Sykepleierforbund viser at de på gulvet på langt nær har fått den samme lønnsveksten. En sykepleier med full ansiennitet har fått en økning på 16 prosent i løpet av de fem årene, og har i dag en lønn på 427 000 kroner. Vi er enig med fylkesleder Gjertrud Krokaa i Norsk Sykepleierforbund når hun kaller lønnsutviklingen på toppen for uanstendig.

Administrerende direktør i Helse Nord, Lars Vorland, tjener nå nesten to millioner kroner. Til sammenligning tjener statsministeren 1,5 millioner. Allerede i 2008 tjente Vorland over 1,5 millioner kroner. Han er selvsagt uenig at direktørlønningene er uanstendige. – Vi skal ha konkurransedyktig lønn, men ikke være lønnsledende, sier han. Han bekrefter at de har gitt enkelte ledere et ekstra lønnspålegg, og sier at de har gjort det for at deres lønn skal være i balanse med de øvrige direktørene.

Denne utviklinga på toppen tok fullstendig av da helseforetaksmodellen ble innført. Da vokste byråkratiet og direktørsjiktet eksplosivet. Det første driftsåret etter innføringa av helseforetaksmodellen ble det tilført hele 475 flere stillinger til administrasjon og kontorarbeid. Kostnaden for dette var rundt 200 millioner kroner. Ingen andre yrkesgrupper i sykehusene økte på langt nær tilsvarende.                                                                         

Med innføringen av helseforetaksmodellen har det vokst fram en lønnsadel på toppen. I 2007 skrev Dagbladet i et oppslag at de fire administrerende direktørene som styrte hver sin helseregion, tjente mellom 1,4 millioner og 1,78 millioner kroner i ren lønn. Til sammenligning var topplønna 475 000 kr. for fylkeshelsesjefene i 2001, året før helseforetaksmodellen ble innført.

Folkebevegelsen og mange med oss over hele landet opplever at helseforetaksreformen har tatt sykehusene fra befolkningen, fjernet folkevalgtes innflytelse og lagt makten i hendene på et forvokst helsebyråkrati med en lønnsadel på toppen. Vi har også sett en urovekkende sterk vekst i bruken av konsulenter og vikarbyråer som tapper sykehusenes økonomiske ressurser. Dette har skjedd - og skjer - på bekostning både av faglighet og distriktspolitiske målsettinger.

Skottland avviklet helseforetaksmodellen i 2004 etter lignende dårlige erfaringer. Under slagordet ”Samarbeid – ikke konkurranse” er markedsstyringa avviklet og sykehusene flyttet tilbake til offentlig forvaltning og folkevalgt styring. Vi må gjøre det samme.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Nasjonalstaten Norge har akseptert at der bor samer innenfor landets grenser. Denne erkjennelsen har fått dyptgripende konsekvenser; nasjonalt ved at et samisk folkevalgt organ er opprettet og grunnloven endret og internasjonalt ved at Norge har sluttet seg til ulike folkerettslige konvensjoner.

1
68

Går man noen få år bakover i tid, var det få eller ingen som tvilte på at samene var et urfolk i Norge. De kom først til Nordkalotten. De var blitt fratatt både land og rettigheter. Sameland var okkupert og kolonialisert av sørnorske inntrengere.

2
16