Fiskekjøper Gunnar Klo på Myre i Vesterålen har fått dispensasjon fra deltakerloven for å overta eierskapet i en fiskebåt. Det har utløst en bred debatt om en fiskereid flåte fremdeles er svaret på skape en lønnsom næring. Foto: Marium Fiskum/Nordlys

Med lov skal kysten bygges

Dagens fiskere er få og rike, og passer stadig dårligere inn i den tradisjonelle nordnorske offerfortellingen.

70 år gamle Gunnar Klo er fjerde generasjons fiskekjøper i Myre i Vesterålen.

I dag eier han 49 prosent av et fiskefartøy. Majoritetseieren har bestemt seg for å selge. Bør Klo få lov å eie hele båten?

Det har fiskeriminister Per Sandberg gitt ham dispensasjon til. Og det har ført til at fiskeridebatten har tatt full fyr.

Her er posisjonene like fastlåste som alltid. I sentrum står en gammel lov fra tidlig på 1950-tallet. Den såkalte deltakerloven, som regulerer hvem som kan eie fiskefartøy i Norge. Kun aktive fiskere har den muligheten.  

Dette fremstår som ren og ubesudlet fiskeripolitisk liturgi. Og nåde den som forsøker å endre på eller justere på disse hellige salmeversene om en 100 prosent fiskereid flåte. Da runger ropene om blasfemi langs hele kysten.

Det er slående hvor mange som mener at gamle lover inneholder absolutt alle svarene på hvordan norsk fiskerinæring skal organiseres også i fremtiden.

Er det virkelig så enkelt? Knapt noen ville vel ment det samme om noen annen bransje, i en verden med omstilling og stadig raskere taktskifter.

SVs Torgeir Knag Fylkesnes har gang på gang vist et forbilledlig engasjement for fisk som fellesskapets eiendom. Men han skaper like ofte inntrykk av at interessekonfliktene i fiskerinæringen er nøyaktige de samme som i mellomkrigstiden. Og det er kanskje derfor søkkrike fiskebåtredere plutselig kaster seg om halsen på SV (og Ap)?

Den bærende fortellingen er ikke oppdatert på nærmere 100 år: Den utpinte nordnorske fiskeren, med hua i hånda, i kamp mot den grådige rovdyrkapitalisten, fiskekjøperen.

For kort tiden så vi de samme mekanismene i diskusjonen om leveringsplikten for trålerne. Den har ikke fungert de siste 20 årene. Men kravet om at alt må være som før, står likevel sterkt i nord. Så dermed blir loven uendret, etter mye ramaskrik.

Det samme gjelder råfiskloven. Ordningen med minstepriser er fra 1938. Få spør om det, 80 år senere, kan sementere for mye makt hos en ganske liten gruppe redere som både har en lukket adgang til ressursene, og enerett til å fastsette prisen på fisken.

Refleksen i Nord-Norge er at alle endringer på et slikt system blir feil, og inntrykket er at mange protesterer hele tiden, uansett, dersom noen tar til orde for å drøfte ulike moderniseringer.   

Det hjelper lite å påpeke at regelverket ble innført i et ganske annet politisk landskap, der fiskeribefolkningen i nord var nødlidende og sultet, i de harde 30-åra.

Det var dramatisk ujevne maktforhold. Men spørsmålet blir da om lovtekster som er laget i en helt annen kontekst enn i dag, bør ligge fast som det gamle testamentet i sakristiet.

Det er ingen enkel sak å fjerne eller endre disse lovene. Og det er kanskje heller ikke nødvendig, eller det saken bør handle om. Men angsten for å ta debatten om fleksible tilpasninger synes helt overveldende.

Dagens fiskere passer jo ikke helt i vår gamle nordnorske offerfortelling. De er få, og mange av dem er svært rike. De gamle heltehistoriene har bleknet, og det er da noen banner i kirka og spør om vi i stedet bør heie på den lokale fiskekjøperen.

På Myre i Vesterålen er dette ekstra påtrengende. Der er det fire fiskemottak, hvor de tre andre er eid av fiskere.

Paradokset er himmelropende: Hvorfor kan det være riktig at fiskere får eie fiskeindustri, men at en lokal nordnorsk fiskekjøper med sjela i egen bygd ikke skal få eie en enkelt fiskebåt?

Det kan føles komfortabelt å svare med å søke tilflukt i nedstøvede paragrafer, i stedet for å åpne for et ordskifte som ikke forgiftes av gamle og utdaterte fiendebilder.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer