NH90-maskinene er i dag knapt i lufta på grunn av manglende kapasitet til vedlikehold. Disse helikoptrene skal liksom bistå Hæren også? Hvor er realismen i et sånt forslag? Foto: Forsvaret

Luftslottet på Bardufoss

Regjeringspartienes planer om avbøtende tiltak for mangel på dedikert helikopterstøtte til Hæren er intet annet enn et militært luftslott, et vaskeekte fata morgana med hjemmeadresse Bardufoss.

Det brede forsvarsforliket på Stortinget i november etterlater fortsatt stor tvil om hva sluttresultatet av de politiske prosessene vil bli.  Langtidsplanen for Forsvaret (LTP) ble presentert i juni 2016 og etterlot seg en rekke uavklarte spørsmål vedrørende helikopterproblematikken på Bardufoss. I skrivende stund er Stortinget i ferd med å behandle Stortingsproposisjon 2 S, bedre kjent som Landmaktproposisjonen, om videreutviklingen av Hæren og Heimevernet. Som kjent innebar forliket at det fortsatt skal være Bell 412-helikoptre på Bardufoss. Men ingen vet hvor mange, om det blir to eller ni, ett eller fire.

Det som imidlertid er sikkert, er at på regjeringshold mener de nok at alle Bell-maskinene skal flyttes sørover til Rygge så fort som råd er. Høyres forsvarspolitiske talsperson, Hårek Elvenes, har til stadighet gjentatt ordlyden fra LTP-en, der det står å lese: «Flyttingen av 339 skvadron med Bell 412 fra Bardufoss til Rygge gjennomføres når tilstrekkelig helikopterkapasitet er etablert i Nord-Norge, ved innfasing av NH90 og AW101, etter planen innen 2019». I den senere tid har Høyres forsvarspolitiske stemmer også funnet ut at det skal være fullt mulig å supplere med innleide sivile helikoptre som erstatning til Bell 412.

Oppskriften er oppsiktsvekkende. I fullt alvor foreslår regjeringens talspersoner «løsninger» som mildt sagt er utfordrende, og i virkeligheten på og over grensen til det umulige. NH90-helikoptrene, evner per i dag – seks år etter at den første maskinen ankom Bardufoss – fortsatt ikke å være fullt ut operativ på Kystvakten, som de er kjøpt inn for å betjene. NH90-maskinene er i dag knapt i lufta på grunn av manglende kapasitet til vedlikehold. Disse helikoptrene skal liksom bistå Hæren også? Hvor er realismen i et sånt forslag? Det er jo totalt virkelighetsfjernt å late som om dette kan være en del av løsningen på Hærens behov. Og hva med vårt nye redningshelikopter AW-101? Som ifølge regjeringen også skal kunne fly for Hæren. Nå er det jo slik i desember 2017, at status for dette innkjøpet er ett stykk havarert redningshelikopter som kantret på bakken på Sola. Hvor lang tid mener regjeringen det vil ta å få disse maskinene i lufta, ferdig øvd på alle prosedyrer og rutiner som skal drilles inn før de kan erklæres operative? Ett år? Som jo er fristen hvis man skal ta LTP-en på alvor: «… etter planen innen 2019».

Regjeringspartienes planer om avbøtende tiltak for mangel på dedikert helikopterstøtte til Hæren er intet annet enn et militært luftslott, et vaskeekte fata morgana med hjemmeadresse Bardufoss. For riktig å gjøre dette byggverket troverdig har man som nevnt i den senere tid også begynt å snakke om at man kan leie inn sivile helikoptre. De som tror dette er en brukbar løsning bør lytte til Geir Brandsegg, som er tillitsvalgt i 339 skvadron på Bardufoss. I et intervju med NRK 28. november kommenterte Brandsegg forslaget om å leie inn sivile helikoptre. Han mener dette er helt uaktuelt. «Skal sivile gjøre vår jobb, som vi trener på hele året? Fly lavt, i mørket, i formasjon og ofte i dårlig vær. Det skal noe trening til», konstaterer Brandsegg nøkternt.

Regjeringens talspersoner skylder helikoptermiljøet på Bardufoss og offentligheten en forklaring på hvordan sivile skal fases inn som helikopterpiloter for Hæren.  Brandsegg mener dessuten at å leie inn fra sivil sektor vil kunne koste flere hundre millioner, når disse helikoptrene skal oppgraderes med pansring og installering av militære systemer som skal beskytte maskinene mot nedskyting. Han peker også på at pilotene vil måtte gå gjennom langvarig trening for å kunne gjøre jobben som de som nå flyr Bell kontinuerlig trener på. «Det er jo utopi å tro på dette», er Brandseggs klokkeklare konklusjon.

På toppen av alt dette kommer spørsmålet om hvorvidt innleie av sivile mannskaper er i tråd med folkeretten? Mads Harlem, som er leder av folkerettseksjonen i Røde Kors, sier følgende om saken til «Aldrimer.no»: «Sivile skal ivaretas og beskyttes. Det gjør man ikke ved å bruke dem til militære formål, for eksempel som piloter. Da blir de legitime mål og kan angripes. Det er helt uakseptabelt. Dette har vi sagt fra om mange ganger. Og nå må de begynne å våkne, enten det er på Stortinget eller i regjeringen».

Alt i alt er det et politisk mysterium hvordan regjeringen kan fortsette å argumentere slik de gjør, når de skal forklare hvordan behovet for dedikert helikopterstøtte til Hæren skal organiseres. Det hadde derfor vært nyttig hvis forsvarsministeren kunne godtgjøre realismen i bruk av NH90, AW101 og sivile helikoptre til dette formålet. Er det fagpersonellet på Bardufoss eller regjeringen som bommer på blinken i denne saken?

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!