Såvidt jeg kan skjønne er det ingen som har klart å finne en plausibelt logisk tankerekke og faglig holdbar årsak bak iveren for å legge ned Det kunstfaglige fakultet, skriver Andreas Fliflet. Bildet viser Musikkonservatoriet. Foto: Kjell Ove Storvik / Kunst i offentlige rom

Lytt til erfarne fagfolk. Det er ingen skam å snu.

Dette minner om det politiske partiet i Nordkapp kommune som besluttet at de ville ha lysregulering i kryss i Honningsvåg. Hvor da, var spørsmålet. Nei, det var ikke så nøye.

I forbindelse med prof. Ivar Bjørklunds innlegg i Nordlys vil jeg gjerne komme med noen tanker fra andre siden av brøytekanten ved Tromsø Museum, fra Kunstfaglig fakultet ved UiT.

Det er et privilegium å være akademisk ansatt ved et universitet. Et miljø av ekspertise, nysgjerrighet og kunnskap. Dyrking av et kritisk og logisk tankesett. Solide,  etterprøvbare og gyldige premisser som gjennom rasjonelle og transparente resonnementer leder til ny innsikt og til ny viten.

Men av og til skjer det også ved et universitet at de store linjene framover trekkes på måter som går på tvers av alle disse grunnprinsippene.

La oss se på min arbeidsplass, Kunstfaglig fakultet. Fakultetet framstår som en usedvanlig veldrevet og effektiv enhet:

  • Sykefraværet var 2. kvartal 2017 på symbolske 1,2% (Universitetsdirektøres administrasjon lå f. eks. på 7,7%).
  • Fakultetet bruker minst ressurser på administrasjon ift. undervisning av alle fakulteter ved UiT.

Men allikevel - som en del av den mye omtalte omorganiseringen ved UiT som ble vedtatt i juni 2017, vedtok universitetsstyret at Kunstfak skal opphøre som eget fakultet.

Såvidt jeg kan skjønne er det ingen som har klart å finne en plausibelt logisk tankerekke og faglig holdbar årsak bak iveren for dette. Og nettopp dét får mange av oss som har vent oss til slike tankerekker til å bli stående og klø seg i hodet og utbryte “Hæ…?” For en ting er å være uenige. En annen ting er å ikke skjønne resonnementet i det hele tatt.

Jeg vil understreke at miljøet rundt Kunstfak ikke er motstandere av omorganisering som sådan. Musikkonservatoriet var i sin tid en pådriver for å fusjonere med UiT. Men det må være en tanke bak omorganiseringen.

Det at noen har en fiks idé holder ikke. Konsekvensen av dette viser seg nå, et halvt år og to utvalgsstudier etter vedtaket er det ennå uklart hvor Kunstfak skal havne.

Dette minner om det politiske partiet i Nordkapp kommune som besluttet at de ville ha lysregulering i kryss i Honningsvåg. Hvor da, var spørsmålet. Nei, det var ikke så nøye.

Etter nedleggingsvedtaket ble den første arbeidsgruppen (under ledelse av Peter Butenschøn) nedsatt av Universitetsdirektøren.

Butenschøn-utvalget landet nok ikke akkurat på de konklusjonene universitetsledelsen hadde håpet på. Det er ikke ofte ordet “slakt” renner en i hu i slike sammenhenger, men les selv hva arbeidsgruppen skriver om nedleggelsesvedtaket; her noen kirsebær:

“Et ønske om en reduksjon av antall fakulteter ved universitetet gir ikke i seg selv tilstrekkelig trygghet for at en slik beslutning er faglig sett klok, verken for Kunstfak eller for UiT som helhet. En slik vurdering burde ligget i forkant av og understøttet en slik organisatorisk beslutning.”

“Etter en gjennomgang mener gruppen at fordelene ved en samordning med TMU eller HSL vil være begrenset, med klare ulemper ved begge alternativer, og mener en faglig vurdering av en opprettholdelse av en selvstendig fakultetsposisjon ville vært ønskelig.”

Videre: Ikke lettere for UiT å nå sine strategiske mål. Ingen påviselig positiv vitenskapelig eller forskningsmessig effekt av sammenslåing med noen av alternativene. Osv.

Det sier nokså mye at utvalget ikke klarte å la være å påpeke at deres mandat forbød dem å lande på det fullstendig åpenbare: Å revurdere beslutningen om å legge ned fakultetet i det hele tatt. Mandatets avgrensning var jo som å be noen å finne noe som passer å koke suppe i– enten brødrister eller stekepanne. Ja, men kjelen som står her da? Nei, dessverre, den får dere ikke bruke.

Rektor sier at hun forholder seg til universitetsstyrevedtaket om nedleggelse av Kunstfak. Det må hun selvsagt gjøre. Men det finnes en utmerket løsning på akkurat dette dilemmaet: Universitetsstyret står fritt til å behandle denne saken på nytt.

Jeg foreslår herved at styret følger Butenschøn-utvalgets råd og setter saken om å beholde Det kunstfaglige fakultet på sakslisten for møtet 8. mars. Lytt til erfarne fagfolk. Det er ingen skam å snu.

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse