FRA TROMSØ: De 17 ofrene for holocaust har fått sitt minnesmerke i byen. Ruth og hennes mamma Rebekka Sakolsky var blant dem. De ble myrdet i Auschwitz i 1943. Ruth ble ble to år gammel. Bilder fra boka "Da byen ble stille".

Det må aldri bli stille om det groteske hatet

- De ble ofre for den største drapshandling som med viten og vilje har blitt begått mot innbyggere i Tromsø i historisk tid, skriver Henrik Broberg i sin bok «Da byen ble stille».

Body bilder: 
Det skytes mot synagoger, jødiske butikker blir åsted for terror, og selv jødiske småbarn må ha vakt når de skal i barnehagen.

Jødene i Tromsø, den nordligste gruppen av jøder i verden, ble nesten helt utryddet under andre verdenskrig. Og mens holocaustofrene ble arrestert og deportert fra Tromsø til Hitlers konsentrasjonsleirer, ble eiendelene deres solgt og fordelt til interesserte byfolk. Slik havnet møbler, serviser, tekstiler og andre eiendeler i flere tromsøhjem. Kanskje også et og annet leketøy. For det var barn blant ofrene.

Det yngste av dem, Ruth Sakolsky, døde i gasskammeret i Auschwitz 3. mars 1943. Hun ble to år gammel.

Jødene er en gruppe mennesker som virkelig har fått føle rasehatet på kroppen. Etter holocaust, der over 6 millioner jøder ble brutalt drept, skulle vi jo tro at erfaringen og kunnskapen hadde gjort noe med dette ufattelige hatet.

Men situasjonen i dag er dessverre den at jødehatet fortsatt er utbredt. På nettet flommer det over med sjikane og ukvemsord. Selv i dagligtalen finner vi sjikanen, til og med blant barn. «Jævla jøde», eller bare «jøde», er blitt et skjellsord. Ungene tenker neppe over hva de faktisk gir uttrykk for, men bruken av ordet kommer jo et steds fra.

Jødene er truet fra flere hold. De er hatet av den ytterste høyresiden, de er hatet av islamistene og for så vidt også enkelte andre muslimske miljø.

Men hva med oss andre, vi som ikke tilhører slike miljøer? Hvorfor bryr vi oss så lite? Og hvor er den solidariske venstresiden?   Mímir Kristjánsson, tidligere leder i Rød Ungdom, skrev i et innlegg i Aftenposten for en tid tilbake at venstresiden burde engasjere seg mye mer for å komme jødehatet til livs. Problemet er bare at så mange på venstresiden blander kortene, og trekker inn Israel-Palestina konflikten når spørsmålet kommer opp.

Det er ikke så mange jøder igjen i Europa. Etter andre verdenskrig emigrerte svært mange til USA eller Israel. Men de som ble, er urolige og bekymret over utviklingen. For Europas jøder er utsatt for forfølgelse, terror og drap, også i våre dager.  I terrorangrep i Paris, Brüssel og København har mange menneskeliv gått tapt. Etter angrepet på Charlie Hebdo gikk en islamist løs på et jødisk supermarked i byen. I lommene hans ble det funnet en liste over jødiske skoler i området.

Bare i Storbritannia er det mange hundre tilfeller av hatkriminalitet mot jøder hvert år. Fra 2013 og fram til i dag er antallet mer enn fordoblet. Hver sjette unge jøde vurderer nå å emigrere fordi de ikke føler seg trygge i hjemlandet lenger. En undersøkelse viser at en fjerdedel av jødene i ni EU-land i Vest-Europa er redde for å bli identifisert som jøder. Trusler, trakassering og sjikane er blitt en del av hverdagen for de som enda tør å iføre seg tradisjonelle jødiske klær.  

Det skytes mot synagoger, jødiske forretninger blir åsted for terror, og selv jødiske småbarn må ha vakt når de skal i barnehagen. Men i dag, som i etterkrigsårene, snakkes det veldig lite om problemet. Det er stille om antisemittismen. Nå også.

De er virkningsfulle, de små minnesmerkene nede i bakken foran de øverste husene i Strandgata i Tromsø. Hver eneste av de 17 holocaustofrene fra byen har fått sin egen lille, firkantede stein støpt ned i asfalten foran huset der de bodde. Snublesteiner, kalles de.  Med navn, fødselsdato, dato for deportasjon og dødsdato. For at vi skal huske.

Ruth Sakolsky står det på en av dem. Født hjemme i Rektor Qvigstads gate 5. juli 1940, brutalt drept  i Auschwitz  3. mars 1943.

Nå har boka til Henrik Broberg fått følge. Nettstedet www.dabyenblestille.no  fungerer som portal til oppfølging av boka og temaet jødeforfølgelse. Her finner vi blant annet en web-tv serie i ni episoder. Disse kan også ses på nordlys.no.

Prosjektet er først og fremst dedikert til holocaustofrene fra Tromsø sitt minne, og er en historisk dokumentasjon som hittil har manglet.

Men det handler også om hvordan denne delen av by-historien på utrolig vis har blitt fortrengt i vår kollektive hukommelse, og hvorfor det er så viktig å tørre å snakke om det som har skjedd. For det må aldri bli stille om det groteske hatet.

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer