Må jernbanen gå helt til Tromsø?

Jeg mener at fordelen må være å bygge Fauske - Narvik først, fordi stambanen da knyttes til Ofotbanen: Da vil man allerede få to muligheter tidligst mulig: Transport gjennom Sverige som i dag og/eller på stambanen sørover gjennom Norge.

I forhold til tidligere tider har jernbanen endelig fått et kraftig oppsving i prioritering og bevilgninger til nye jernbanespor i dette landet.  Under Ap-regimet virket det som om jernbanen for en stor del ble nedprioritert.  Flere baner ble nedlagte og penger til nødvendig vedlikehold av de som fortsatt skulle drives, kom ikke på flere år. Varselklokkene var mange, men Høyre og Frp diltet bare etter.

Store omprioriteringer innafor organisasjonen ble et av resultatene.  Fra tunge NSB til oppsplitting i Jernbaneverket og rest-NSB. Nå er Jernbaneverket delt opp i Jernbanedirektoratet og BaneNOR.  Jeg berører ikke NSB, fordi jeg kjenner for lite til dets organisasjon, men innrømmer at jeg var sjeleglad for å kunne gå av med pensjon i en alder av 62, etter 36 år i tidligere NSB og senere Jernbaneverket. Før og etter dette tidspunktet har toppsjefene kommet og gått.

Nye baner i sør

Som jeg nevnte innledningsvis, er tonen i forhold til jernbanen innafor bevilgende og utøvende myndigheter nå langt mer positiv.  Likevel setter myndighetene oss her i nord på en sterk tålmodighetsprøve. Nye jernbaner bygges helst i sør, spesielt rundt hovedstaden og Oslo-triangelet med nye dobbeltspor frem til Lillehammer, Halden og Tønsberg, ny tospors Oslo-tunnel, Ringeriksbane, Follobane samt dobbeltspor til Porsgrunn.

Følgene er store, nye bydeler i Ski, Moss og Hønefoss, for å ta unna befolkningstilveksten på sentrale Østlandet. Dette er nødvendig.  Vi har alle et «søskenbarn på Gjøvik», eller har vi det ikke?

Her nord begynner vi å bli enige om ny stambane. Takk til Hilde Sagland for hennes bestrebelser i så måte.

Jeg velger, sammen med flere, å kalle Nordnorgebanen som en del av stambanen fra Oslo til endepunktet i nordøst, rett og slett for å understreke at dette er en samordnet riksoppgave med et fellesløft, også med positive nyttekostnader for storsamfunnet!

Jeg skal forsøke å oppsummere stoa så langt:

Dobbeltspor på Ofotbanen: Svenskene har konkludert med sin del på Malmbanan.  Som et nav i videre utbygging ligger Narvik og Ofotbanen.  Den må utvides for å gi plass til økende trafikk fra nord, sør, vest og øst med mulig tilknytting til Happaranda, Kuvola og kanskje til «Silkeveien» fra Kina. Som Arna Haga skrev i et tidligere innlegg: «Ikke for frakt av matvarer, men annet gods i begge retninger».

For egen del vil jeg legge til:  Et utmerket mål også for turisttrafikk.  Man bør også ha i mente de milliarder i fraktinntekter Norge har tjent på malmfraktene på denne banen, kanskje like meget som byggingen av et dobbeltspor vil koste!

I mitt hode har altså Ofotbane-utbyggingen førsteprioritet!

Nordnorgebanen Fauske - Tromsø

Den vanskeligste etappen på denne strekka er uten tvil Fauske - Narvik med mange lange fjordarmer, men dette er utredet flere ganger, også av den tyske krigsmakten i sin tid. Den må vi se bort fra nå.

Mer interessant er noe som skjedde på 1960-tallet.  En gjeng studenter ved NTH i Trondheim fikk som oppgave å komme med et planforslag for Nordnorgebanen fra Fauske til Tromsø, med sidebane Bjerkvik, Evenes flyplass - Harstad.  Herunder forslag på og utredning av stasjoner langs denne banen.  Etter min mening la studentene en meget fremtidsrettet utredning, som med små justeringer kanskje står seg den dag i dag!
Siste fra NSB var i 1992. Nå utredes planene av Jernbanedirektoratet. Jeg mener at fordelen må være å bygge Fauske - Narvik først, fordi stambanen da knyttes til Ofotbanen: Da vil man allerede få to muligheter tidligst mulig: Transport gjennom Sverige som i dag og/eller på stambanen (med eldrift og/eller hybriddrift) sørover gjennom Norge.

Fordelen med Narvik - Tromsø først: Raskere tilknytting nordover med en forhåpentligvis moderne, elektrifisert bane!

Spørsmål 1: Må jernbanen nødvendigvis gå helt frem til Tromsø?  Kan den stoppe i Nordkjosbotn, midlertidig? (Fordi stambanen videre nordover, Alta - Kirkenes, også må utredes). Sidespor til Tromsø (som til Bodø) blir på et senere tidspunkt likevel mulig. Finnmarks medbestemmelse i stambanesaken er viktig!

Spørsmål 2: Hvordan skal Rombaksfjorden krysses? Der er allerede to bruer.  Hengebru, flytebru eller på annet vis?

Spørsmål 3: Dersom tilknytting sørover til Fauske ikke kan velges, eksempelvis på grunn av kostnader? Da blir det ingen stambane uten en slik «missing link». Uansett må nåværende Nordlandsbane moderniseres og elektrifiseres helt frem til Trondheim, eller må den det?

Del-konklusjon: Kjøring av godstog fra/til Nord-Norge gjennom Sverige må sikres gjennom langsiktige avtaler med svenske Banverket!

Spørsmål 4: Hvilken hastighet skal den nye stambanen bygges for?  Havende teknologi tilsier at jo større hastighet, desto større kurvatur, bl.a. for å motvirke snøforhold i åpne landskap. Sikkerheten må også bli bedre i forhold til viltpåkjørsler.  Høyere hastighet i kombinasjon med lett togmateriell og snøforhold gir ikke de beste forutsetninger for sikkerhet!

Ved planlegging av nye baners hastighet sørpå velger man nå å ta hensyn til dette, bl.a. med lavere gjennomsnittshastighet for å presse byggekostnadene og få mindre naturinngrep.  Eksempelvis lange bruer og viadukter kortes ned med lengre fyllinger på begge sider.  Siste nytt er at utbyggingsperioden frem til Tønsberg og Halden forlenges med to år i forhold til tidligere planer!

  • Kilder «Jernbanemagasinet» og NRK.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse