Mange reinbeiteområder er allerede i dag sterkt berørt av utbygginger og i flere områder er tålegrensa for inngrep nådd.

Jeg antar at mange har fått med seg og sett NRKs storsatsing Reinflytting - minutt for minutt, der vi kunne følge reindriftsutøverne fra Fálá reinbeitedistrikt, som førte reinflokken fra vinterbeitene på Finnmarksvidda og ut mot sommerbeitet på kysten.

Fra TV-skjermen lyste viddas storslåtte og vakre landskap mot oss, fargesatt av vår stolte urfolkskultur. Men det sniker seg inn følelse av bekymring. Hvor lenge får simla lov til å lede flokken uten å bli forstyrret av utbygginger i form av vindmølleparker og vannkraftanlegg?

Olje- og energiminister Terje Søviknes ønsker å kartlegge mulighetene for nye utbygginger av vind- og vannkraft og gjøre Norge ledende innen fornybar grønn energi. Dette er en satsing som Sametinget hilser velkommen. Klimaendringene vi opplever i dag er en trussel for den samisk reindrifta. Milde vintre kan føre til fastlåste beiter ved at regn og snøsmelting gir nedisede vinterbeiter og gjøre vårflyttinga utfordrende. Mildere klima kan endre floraen og føre til utbredelse av parasitter og dyresykdommer. Derfor er Sametinget opptatt av klima og støtter opp om tiltak som kan motvirke en utvikling som kan få store negative konsekvenser for vår samiske kultur.

Det pågår allerede i dag en utstrakt utbygging av miljøvennlig energi gjennom grønne sertifikater, der hensikten er at grønn energiproduksjon skal utgjøre mesteparten av vårt energibruk innen 2020. Søknader som er innvilget og som nå er til behandling berører både nordlige og sørlige områder for den samiske reindrifta. Jeg er ikke bekymret for klimatiltak. Min bekymring går ut på at energimyndighetene i sin iver for utbygging av grønn energi glemmer at storparten av arealene de ønsker å bygge ut allerede benyttes som reinbeiteland.

Utbygginger skjer dessverre i mange sammenhenger i områder frie fra tyngre tekniske inngrep og i viktige beiteområder for samisk reindrift. Når kraftanlegg legges til slike områder kan det medføre en uheldig oppstykking av beitelandskap og at sentrale trekk- eller flytteveier stenges. Det er et paradoks at urfolksområdene i Arktis er de som først merker konsekvensene av klimaendringene, samtidig som at de må bære byrdene av de avbøtende tiltakene.

Dessuten viser det seg at det er vanskelig å få lønnsom drift av kraftverkene når de bygges langt fra markedene. All kraftutbygging krever at energien transporteres dit den skal nyttes. Å legge kraftverk i utkantstrøk innebærer økte kostnader for å bygge ut, særlig der infrastrukturen ikke er på plass fra før. Samtidig tapes det kraft når den må transporteres på lengre strekninger til markedet, noe som gir dårligere lønnsomhet. Dette tilsier at utbygging av vindmølleparker bør skje i bynære områder.    

Installasjonen av en vindmølle, et vannkraftverk eller en kraftledning utgjør nødvendigvis ikke så stort arealbeslag.  Men summen av aktivitet og infrastruktur som kraftverket utgjør, samlet med andre kraftanlegg, veier og ferdsel, kan medføre at viktig beiteland går tapt. Mange reinbeiteområder er allerede i dag sterkt berørt av utbygginger og i flere områder er tålegrensa for inngrep nådd. Det må gjennomføres grundige utredninger for den samla belastningen i konsesjonsprosessene som sammen med reineieres syn, må være avgjørende for om kraftanlegget skal tillates eller ikke.

Staten arbeider for å redusere reintall med bakgrunn i økologisk bærekraft. Men det blir et paradoks om myndighetene samtidig med kravene om reduksjon av reintallet sier ja til nye kraftutbygginger. Reineierne opplever det som et overtramp at grønn energiproduksjon bidrar til å fortrenge bærekraftig og miljøvennlig matproduksjon. Sametinget mener at beiteområder må sikres for å bidra til økologisk bærekraft for reindrifta. Inngrep som fører til reduksjon av beiteland kan ikke tillates.

Den sørsamiske kulturen og det sørsamiske språket er nært tilknyttet til reindrifta. Det sørsamiske språket står på UNESCOs liste over verdens mest truede språk, med anslagvis 500 språkbrukere i dag. Siden det sørsamiske språket er avhengig av reindrifta for å overleve, viser dette at konsekvensene av inngrep i form av kraftutbygginger kan bli mye større enn bare redusert matproduksjon. Sametinget mener at staten må ta sine folkerettslige forpliktelser på alvor og sikre at kraftutbygging sammen med andre inngrep ikke truer eller legger ned samisk reindrift.

Jeg lurer på hvor mange slike store vindkraftutbygginger reindriftsnæringa kan tåle, og om vi i framtida kan smykke oss med å vise sakte-TV om vårflytting av rein til resten av verden. Eller om vi om 50 års tid må nøye oss med reprisen av vårflyttingen fra 2017 for i det hele tatt vite hvordan den foregikk.

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Jeg registrerer at Tove Karoline Knutsen (Ap) på tampen av sin stortingskarriere engasjerer seg for å frata folk i Tromsø valgfriheten innen pleie og omsorg.  I et leserinnlegg i Nordlys 15.

1
37

De 2 fylkeskommunene er uenige om det meste i prosessen om sammenslåing. I saken om regionhovedsete er man tilsynelatende enige om en vidtgående desentralisering og spredning av funksjoner og arbeidsplasser.

4
30