Body bilder: 
KINDEREGG: Massene fra tunnelen skal brukes til ny vei til - og utbedring av - flyplassen. Arkivfoto: Torgrim Rath Olsen
Flyplassen er livsviktig for Tromsø. Derfor er det merkelig at flyplasstunnelen ser ut til å mangle lokalt, politisk eierskap.

Statens vegvesen går nå ut og innbyr til navnekonkurranse på den planlagte tunnelen mellom Breivika og Giæverbukta. Det løfter dette høyst nødvendige og svært framtidsrettede veiprosjektet litt mer fram i lyset. For underlig nok har ikke dette trafikale «kinderegget» fått mye oppmerksomhet i debatten om nye transportløsninger i byen.

 Det er merkelig, all den stund denne tunnelen vil føre til vesentlig mindre tungtrafikk over Tverrforbindelsen, samtidig som den vil være et viktig bidrag til et annet helt nødvendig trafikkprosjekt: utbygging av flyplassen i byen.

Mens lokalpolitikerne lenger sør, nærmere bestemt i Bodø, har jobbet iherdig for sitt prosjekt «ny by ny flyplass», og utløst kolossale statlige midler, virker det politiske arbeidet for å forlenge rullebanen på Langnes noe puslete.

Tunnelen Breivika – Giæverbukta er et «kinderegg» i den forstand at massene er planlagt brukt til ny vei til flyplassen, samt lengre rullebane. Dette vil være et av de største byutviklingsgrep i Tromsø de kommende år, og som det eneste store riksveiprosjektet i bypakken, vil det bety mye for statlig medfinansiering.

De neste årene skal store samferdselsløft tas i Tromsø. Prosjektet Tenk Tromsø  inneholder svært mange tiltak med økt satsing på kollektivtrafikk, bompengeløsning, gang og sykkelveier, samt vegutbygging.

Prognosene viser at Tromsø vil ha 20 prosent flere innbyggere i 2030, altså om 12-13 år. Det stiller store krav til trafikkplanleggingen i byen. For bilene blir ikke borte. Og de blir neppe færre heller. Realistisk sett vil både varetransport og personbilbefordring øke, men da med adskillig mer miljøvennlige kjøretøy enn vi har i dag.

Blant våre folkevalgte, og spesielt det sittende regimet i rådhuset, legges det stor vekt på kollektivtrafikk og begrensende tiltak for biltrafikken, som bompenger, for eksempel. Det er nødvendig, men samtidig som sykkelbanene har sin storhetstid, later det til at veibygging har kommet noe i bakleksa og kanskje ikke fenger den helt store interessen på rådhuset?

Utbyggingen av nye Stakkevollveien er et eksempel. Der ville flertallet i byutviklingskomitéen, av plasshensyn, sette til side kommunestyrets vedtak om to kollektivfelt, til fordel for blant annet en sykkelbane like bred som en av veibanene. Det gikk som kjent ikke. Saken er nå sendt tilbake til administrasjonen for ny utredning, etter at opposisjonen hadde truet med å trekke seg fra bompengeforliket.

Man kan mislike privatbilisme, men den er nok kommet for å bli. Framtidens trafikale løsninger må være miljøvennlige, men de må også ta høyde for en utvikling der en økning i innbyggertallet på 20 prosent fordrer tilsvarende behov for mer vare – og persontransport.

Og nettopp varetransporten ser ut til å ha forsvunnet litt i debattene om sykkelstier og bompengesatser. Men vi går nå en vinter i møte, der trailere med trøbbel på glatta i Tverrforbindelsen igjen vil skape trafikkfarlige situasjoner. En tunnel vil fjerne problemet.

Bodøværingene har jobbet iherdig for «Ny by ny flyplass», og rett nok har dette prosjektet et helt spesielt bakteppe, men det viktigste her er forståelsen av at flyplassen er helt avgjørende for byens videre utvikling.

Det er den selvfølgelig for Tromsø også. Uten en skikkelig flyplass, havner byen i bakevja. Derfor er det merkelig at flyplasstunnelen ser ut til å mangle lokalt, politisk eierskap. Med denne tunnelen vil man avlaste trafikken i Giæverbukta, samtidig som man får fyllmasser til flyplassen. Men midlene til denne veisatsingen kommer ikke av seg selv. De må kjempes fram av lokalpolitikerne. Uten et sterkt, lokalt politisk engasjement, blir tunnelen neppe noe av.

Kanskje en studietur til Bodø er på sin plass?

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Det er vel et tegn på at man eldes, - det at man ser seg tilbake og sammenlikner ”før og nå.” Jeg har lenge hatt meninger om innvandring og integrering, - og det var ikke alltid like greit. De siste 3 til 4 årene har det imidlertid skjedd en endring.

0
13