VANN OVER HODET: Hvordan skal man finne plass til ny storhall og en hoppbakke på et budsjett som ender i et økonomisk mageplask etter kostnadssprekken på Tromsøbadet.

Mageplask for idrettens anleggsplaner

Derfor er det ikke utenkelig at den svært slitne Tromsøhallen, bygget i 1979, fortsatt er byens storstue når man nærmer seg kommunevalget i 2023.

Jeg frykter at Tromsøbadets kostnadssprekk er dårlig nytt for de som drømmer om Tromsø Spektrum og andre idrettsanlegg i regi av Tromsø kommune.  Det er tvilsomt at de som skal styre kommunen etter valget i 2019 tør gå videre med et nytt idrettsanlegg de ikke vet sluttsummen på. Spesielt fordi budsjettsprekken på Tromsøbadet langt på vei hadde dekket prislappen på Tromsø Spektrum.

Hallidrettene i Tromsø har hatt en våt drøm om en ny storhall for idrettene i mange år. Det er en kjent sak at Tromsøhallen ikke tilfredsstiller dagens behov. På regnværsdager må man frem med bøtter fordi det er lekkasje i taket. Andre fasiliteter som gjør Tromsøhallen til moderne arena er totalt fraværende. Både BK Tromsø, Tromsø Storm og Tromsø Håndballklubb må legge ned utallige timer dugnad før de kan gjennomføre store arrangementer i hallen. Tromsø er heller ikke på listen når håndballforbundet ser etter arrangører til landskamper.

Nylig ble det kjent at en prosjektgruppe anbefaler å rive Tromsøhallen for å bygge det som skal bli Tromsøs nye storhall for idrettene på Templarheimen. Ideen om en ny storhall på Templarheimen er ikke ny. De første planene ble kjent i 2011 gjennom Tromsø Idrettsråds arbeid med «Idrettsbyen Tromsø». Den gangen var idretten enig om at et badeanlegg var det som skulle prioriteres først.

Arbeidet med Tromsøbadet startet 10. september 2015 – noen dager før kommunevalget. Daværende ordfører Jens Johan Hjort fikk gleden av å ta det første spadetaket. I den forbindelse uttalte byrådsleder Øyvind Hilmarsen følgende; «Vi skal i alle fall bygge ny idrettshall mellom Tromsøbadet og Tromsøhallen, og så skal vi få på plass en langrenn- og skiskytterstadion i Grønnåsen. Skal man få på plass idrettsanlegg i framtiden, må man ha et godt samarbeid mellom idretten og de som styrer».

Hilmarsen slo fast at det var naturlig at byggingen av en ny idrettshall skulle starte når man er ferdig med Tromsøbadet.

«Det vil si at byggingen kan starte opp enten på slutten av 2017 eller i starten av 2018, sa byrådslederen den gangen».

Tre dager seinere kom Arbeiderpartiets ordførerkandidat, dagens ordfører Kristin Røymo, på banen med følgende uttalelse; «Det kommer til å bli bygget en ny flerbrukshall. Vi skal gjøre det, og vi skal få bygget flere idrettshaller. Det er en samlet politisk enighet om dette. Først skal vi få ferdigstilt første trinn av Templarheimen, som er Tromsøbadet. En ny skistadion på Grønnåsen er vi også helt avhengig av å få bygget».

Knappe tre år seinere har man kommet langt på vei med Tromsøbadet. Riktig nok er det mye som tyder på at Tromsøbadet blir et økonomisk mageplask for kommunen allerede før den første gjesten har kommet innenfor dørene.

Tromsøbadet hadde en ramme på 690 millioner kroner, ikke medregnet lønns- og prisstigning, da det ble vedtatt bygget i mars 2016. I november samme år ble det kjent at budsjettet ville sprekke med 109 millioner kroner. Tidligere i år ble det kjent at sluttsummen vil bli mye mer enn 800 millioner kroner.  Ingen må bli overrasket om den endelige regningen kommer på nærmere en milliard kroner.

Eller som Arbeiderpartiets idrettspolitiker Jarle Heitmann sa til Nordlys da planene om Tromsø Spektrum ble kjent; «Per i dag går det ikke an å snakke om kostnader for et slikt prosjekt. Det er altfor tidlig, det blir nesten umulig å spå. Jeg har sett slike haller bli bygd for 150 millioner kroner, eller for omtrent det tredobbelte. Ting som plassering, grunnforhold, materialvalg og så det er disse tingene vi først må finne ut av. Vi må få regulert et område, det er egentlig bøygen».

Derfor er det ikke utenkelig at den svært slitne Tromsøhallen, bygget i 1979, fortsatt er byens storstue når man nærmer seg kommunevalget i 2023.

Jeg vet at de som jobber for en ny storhall i Tromsø er bekymret over ordfører Kristin Røymos uttalelser etter at Johann André Forfang var med på det norske hopplaget som tok gull i lagkonkurransen under OL i Pyeongchang.

I gledesrusen over gullet uttalte hun; «Engasjementet rundt en idrett er ofte det som gjør at man får realisert store anleggsløft. Dette (OL-gullet) vil helt klart ha en betydning for hvor raskt vi kan få en 120-metersbakke».

«Så det betyr at en slik bakke er noe som kommer», spurte Nordlys.

«Jeg ser at det kommer til å bli bygd, og det kommer til å bli bygd på Storelva. Det er noe som må prioriteres, og da må vi tørre å tenke nytt på partnerskapet man kan ha for å få det til».

Partnerskap er trolig veien å gå dersom man skal få en ny storhall og hoppbakke i Tromsø. Idrettsrådet kommer aldri til å prioritere en hoppbakke på Storelva foran en ny storhall for hallidrettene. Det vet Røymo.

Uansett blir det spennende å se hvordan Røymo skal finne plass til en ny storhall og en hoppbakke på et budsjett som går på et økonomisk mageplask etter kostnadssprekken på Tromsøbadet.

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer