I Kåfjord har sterke personer vært med på å dra i gang det som etter hvert har bygget seg opp til å bli en kulturell hjørnestensbedrift i regionen. Riddu Riddu-festivalen er viktig for stedet, for det samiske feltet og for urfolksfeltet og urfolkskultur internasjonalt, skriver Trine Skei Grande. Foto: Riddu Riđđu / Ørjan Bertelsen

Mangfold er vår styrke

​​​​​​​Skal vi greie å bygge fellesskap for fremtida må vi ha møteplasser hvor ulike stemmer kan brytes. Riddu Riddu-festivalen er en sånn møteplass.

Denne uken er det duket for én av årets viktigste festivaler. Det som startet som en drøm om å være stolt av sin egen identitet har blitt en inspirasjon for mennesker verden over. Kåfjord har blitt et symbol, og Riddu Riddu-festivalen er feiringen av tilhørighet og mangfold. For meg er kunst og kultur ytringer. Ytringer som er sterke uttrykk for vår identitet, og nettopp derfor er det så viktig med arenaer hvor ulike stemmer slipper til, møtes og brytes. På mange måter kan vi si at kulturpolitikk er ytringsfrihetspolitikk. Ytringer som gjennom kunsten kan forene oss, men også ytringer som kjemper kamper om rettigheter og plass. Slik kan lokalt engasjement bli et talerør for stemmer fra hele verden og bidra til toleranse og samhold.

Over hele verden ser vi eksempler på stater og folk som er seg selv nok. Som ikke ser verdien av samarbeid eller grenseløse fellesskap, og som tar til orde for å bygge murer imellom folk. I en slik tid er jeg takknemlig for Riddu Riddus grensesprengende kraft. For finnes det en sterkere fellesskapsbygger enn kulturen? Som samler oss i alt vårt mangfold. I nysgjerrigheten på de rundt oss blir røttene våre solide, og vi får en mer kompleks forståelse av hvem vi og andre er.

Men å få feire dette kunstneriske mangfoldet, det kan vi aldri ta for gitt. Gjennom historien har vi sett hva som kan skje når historier dysses ned eller fortellinger ties. Idéen om fellesskap har ofte munnet ut i en slags assimileringstankegang, hvor likhet har kommet i første rekke. Nå opplever vi imidlertid en endring. Det er bra at vi lever i en tid hvor forståelsen for at identitet ikke er stabilt eller friksjonsfritt, øker. Forståelsen for at tilhørighet i seg selv er sammensatt. Den nye normalen er å ha en tante i Brüssel eller en bestemor som snakker Urdu. Og unge artister skriver musikk som bryter mellom flere språk, for eksempel med vers på norsk og samisk, og refreng på engelsk. Samfunnet vårt består av folk som hører til flere steder, som er stolte av hvor de kommer fra og hvem de er. Alt dette nettopp fordi folk over hele verden har turt å vise at tilhørighet ikke kan vedtas, men at den finnes i enkeltmenneskers opplevelser og erfaringer. Hvis kulturlivet i Norge skal blomstre må vi la alle de stemmene som rommer våre nyanser og perspektiver komme til uttrykk. Det er slik tilhørighet skapes og slik vi bygger fellesskap for framtida.

Begrepet immateriell kulturarv brukes om alle de levende tradisjonene og den tradisjonelle kunnskapen som har gått i arv i generasjoner. Denne kunnskapen står helt sentralt under Riddu Riddu. Festivalen er med på å både videreføre og videreutvikle tradisjoner som sier noe om hvem vi er, i tillegg til å gå i front for samtidskultur som fremmer nye stemmer. Stolthet står som alltid i fokus under festivalen når urfolk fra fjern og nær samles med et ønske om å vise frem sin unike identitet, og lar seg inspirere av mangfoldet som utspiller seg i Kåfjord.

Som kulturminister er jeg opptatt av at vi skal ha et rikt kulturliv over hele landet, både i by og bygd. For å lykkes med det må kulturen være fri, med personlig engasjement og frivillighet som grunnlag. Over hele Norge er det ildsjeler som gjør sitt aller beste for å skape opplevelser for andre, og det sier noe om landet vårt når frivilligheten står så sterkt og muliggjør festival- og kulturopplevelser. I Kåfjord har sterke personer vært med på å dra i gang det som etter hvert har bygget seg opp til å bli en kulturell hjørnestensbedrift i regionen. Riddu Riddu-festivalen er viktig for stedet, for det samiske feltet og for urfolksfeltet og urfolkskultur internasjonalt.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse