Det er derfor ganske sjokkerende at denne ukulturen ikke er utryddet og at ledere på høyt nivå i Tromsø kommune kan begå slike mistak som her er blitt avdekket.

Brannsjef  Øystein Solstad i Tromsø sendte fem av sine ansatte til hytta si i Skarsfjord for å montere ny pipe på bygningen. I arbeidstida. Solstad benyttet altså kommunens tid og ressurser til å få utført gratisarbeid for seg selv på en privateid bolig. Før dette arbeidet ble iverksatt fikk han klarsignal fra sin sjef, avdelingsdirektør Øystein Nermo, som mente at dette var grei skuring. Imidlertid kom Nermo på bedre tanker et par dager senere, og meldte til brannsjef Solstad at prosjektet måtte stanses. Da var det imidlertid for sent. Arbeidet var allerede utført, raskt og effektivt. Brannsjefens hytte hadde fått splitter ny pipe. Gratis, ved misbruk av fellesskapets ressurser.

Saken er ytterst alvorlig og burde vekke betydelig bekymring i ledelsen i Tromsø kommune. Det er fullstendig oppsiktsvekkende at sentrale ledere i det kommunale systemet synes å mangle elementære etiske reflekser, noe som burde være selvsagt for dem som sitter med ansvaret for å forvalte kommunens ressurser. Nå har både brannsjefen og kommunaldirektøren beklaget og innrømmet at de gjorde en feilvurdering. Det skulle selvsagt bare mangle. Men Nermo kan ikke bruke «hektiske dager» og «stresset hverdag» til å bortforklare hvordan et så åpenbart brudd på etiske regler som det her er snakk om, ikke øyeblikkelig skulle ha fått kommunaldirektørens alarmklokker til å ringe. Hvis sånt kan slippe så lett gjennom de etiske forsvarsverkene i offentlig forvaltning, er det grunn til stor bekymring. Når guarden er så lav at et åpenbart misbruk av felleskapsressurser ikke øyeblikkelig blir stanset, må man jo undres på om lignende har skjedd flere ganger?

Det var velkjent for tre-fire tiår siden  at det eksisterte en utbredt ukultur i kommunal sektor i Tromsø, der enkelte ledere og mellomledere ikke så noe galt i at kommunalt ansatte ble brukt til å utføre privat arbeid for sine ledere i arbeidstida. Det var nærmest dagligdags og det var sikkert ikke bare i Tromsø kommune slikt fant sted. Men etter den tid har det, som en følge av flere omfattende korrupsjonssaker, vært en voksende bevissthet om nødvendigheten av tydelige etiske retningslinjer i forvaltningen av felleskapsressursene. Det er derfor ganske sjokkerende at denne ukulturen ikke er utryddet og at ledere på høyt nivå i Tromsø kommune kan begå slike mistak som her er blitt avdekket.

Et ytterligere problematisk forhold er hvordan denne saken har blitt behandlet internt i kommuneapparatet. Saken har versert i det kommunale systemet siden november/desember i fjor, men har vært unndratt offentlighet helt frem til torsdag denne uken. I fem måneder har det altså vært lagt lokk på saken. Hjemmelen for å bruke såkalt «utsatt offentlighet» er ifølge kontrollutvalget Offentlighetslovens paragraf  5, tredje ledd: «Dersom vesentlege private eller offentlege omsyn tilseier det, kan innsyn i eit dokument utsetjast til det har komme fram til den det vedkjem, eller hendinga der det skal offentleggjerast, har funne stad». Hvordan denne bestemmelsen skal legitimere at et så eklatant regelbrudd skal unndras offentlighet i fem måneder, er for oss et mysterium. Hvem var det som ikke hadde fått et dokument vedkommende skulle ha, i løpet av fem samfulle måneder? Det er på sin plass å be om en forklaring fra kommunen på dette hemmeligholdet og kontrollutvalget må redegjøre for hvorfor nevnte hjemmel kan legitimere hemmelighold så lenge.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Advokatforeningen i Norge advarer mot å legge ned det juridiske fakultetet i Tromsø.

4
328

Hurtigrutens forhandlinger med Tromsø Havn har havarert. Nå vil ikke Hurtigruten benytte seg av Tromsø Havn sine tjenester, inkludert den splitter nye passasjerterminalen som er under bygging.

4
288