Illustrasjon: Colourbox

Det er nok av utfordringer å ta tak i på mannedagen

Likestilling er viktig også for menn.

Noen menn ender til slutt opp med å ikke klare å sette ord på eller uttrykke følelsene sine, noe som kan skape utfordringer i relasjoner med andre eller psykiske problemer.

Den 19. november er det den internasjonale mannsdagen. Det er en fin anledning til å feire mennene i våre liv, og til å sette fokus på noen av de likestillingsutfordringene som menn opplever.

Kjønnsroller

Jeg er feminist. Det betyr at jeg mener at alle mennesker bør ha like rettigheter og være likestilte, uansett kjønn. Jeg arbeider mye for å styrke kvinners rettigheter og muligheter, men jeg er også opptatt av problemstillinger som angår menn og transpersoner. En av utfordringene som er felles for alle kjønn er snevre kjønnsroller. Gutter får ofte høre at de ikke må gråte, og noen lærer at de ikke bør uttrykke andre følelser enn sinne og glede. Noen skammer seg fordi de får kjeft om de gråter eller å vise andre følelser. Noen menn ender til slutt opp med å ikke klare å sette ord på eller uttrykke følelsene sine, noe som kan skape utfordringer i relasjoner med andre eller psykiske problemer.

Barn og permisjon

Fedre tar i gjennomsnitt ut mindre av fellesperioden i foreldrepermisjonen enn kvinner gjør. Noe av årsaken til dette kan være at fedre ikke har rett til å ta ut permisjon dersom mor ikke fyller kravene til permisjon (mor kan ta ut permisjon selv om far ikke fyller kravene). Det tar også lang tid å snu tradisjonelle kjønnsrollemønstre hvor kvinner blir sett på som bedre omsorgsgivere. Jeg mener at barn har rett til å bli like godt kjent med og utvikle tilknytning til begge (eller alle) foreldrene sine.

Hadde det vært opp til meg så hadde det blitt obligatorisk likedeling av fellesperioden i noen år framover. Slik kan man gi likestillingen en bestemt dytt i riktig retning. Når det blir sett på som normalt at alle har like lang permisjon kan man gå tilbake til å la foreldrene dele permisjonen slik de ønsker. Når fedre naturlig blir sett på som like gode omsorgspersoner for sine barn, og vil være like mye tilstede i deres liv, tror jeg at flere menn vil få lik foreldrerett til sine barn også ved samlivsbrudd. I dag er det dessverre mange menn som opplever å ikke få daglig omsorg for sine barn selv om de ønsker det.

I dag er det 15% av kvinner og 25% av menn som ikke har fått barn ved fylte 45 år. Ca. 5-10% av disse frivillig barnløse, mens mange andre har kanskje ønsket seg barn. En av årsakene til at de ikke har fått barn kan være at menn med lav utdanning og lav inntekt blir valgt bort som potensielle fedre, mens andre menn blir “resirkulert” og får barn med flere kvinner. I arbeidslivet er det også blitt høyere krav til effektivitet, noen jobber i prosjektlederstillinger eller lignende og det forventes at man skal prestere og være ekstra mye til stede på jobben. Fordi det ikke forventes at menn skal ta ut like mye fødselspermisjon som kvinner kan noen menn oppleve det som vanskelig å ta opp spørsmål om permisjon med arbeidsgiver. Arbeidsgivere har et ansvar for å ikke diskriminere noen som skal ta ut fødselspermisjon, uansett kjønn.

Vold og seksuelle overgrep

Menn som har vært utsatt for seksuelle overgrep eller vold i nære relasjoner blir noen ganger ikke trodd, eller til og med latterliggjort. Dette gjør det vanskelig å stå fram som utsatt og å anmelde slike lovbrudd. Menn kan oppleve fysisk eller psykisk vold i forhold, og dersom de oppsøker hjelpeapparatet der de bor er det ikke sikkert at det finnes et godt tilbud for dem. Menn som har vært utsatt for seksuelle overgrep forteller ofte om det seinere enn kvinner.

Selvmord

Det er tre ganger så mange menn som tar sitt eget liv enn kvinner. Dette er et stort folkehelseproblem, og det viser seg at mange selvmord er knyttet til livskriser, samlivsbrudd,psykiske problemer eller rusmiddelavhengighet. Følelser som skam, sinne og sårbarhet er en del av livet, og det hadde sannsynligvis spart mange liv om flere fikk hjelp til å håndtere dem. Mange selvmord kunne vært forhindret om det var mer akseptert å oppsøke hjelp og å snakke om følelsene sine.

Hva nå?

Det er med andre ord nok av problemstillinger å ta tak i om man vil sette noe på dagsordenen på mannedagen. Det finnes allerede noen organisasjoner som jobber med disse sakene, f.eks. Utsattmann som hjelper menn som har vært utsatte for seksuelle overgrep og Reform som jobber med flere ulike likestillingssaker som angår menn, men man trenger flere. Kanskje har du en sak du vil engasjere deg i? Hvorfor ikke benytte mannedagen som anledning til å begynne? Noe så enkelt som å spørre en venn om hvordan han egentlig har det, eller å si at man er der dersom han vil prate er en god start.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer