Hovedargumentet for å etablere masterprogrammet ved UiT er ønsket om å bidra til å øke konkurransekraften i norsk luftfart.

Åge Thorsen retter i et innlegg i Nordlys en rekke spørsmål ved ønsket om å starte et masterprogram i luftfartsvitenskap ved UIT Norges arktiske universitet.

Vi har valgt å besvare Thoresens spørsmål vi anser relevante:

“Er dette nødvendig?”

Absolutt. Den samlede luftfartsnæring har via sin egen bransjeorganisasjon, NHO-Luftfart, ønsket å få etablert et utdannelses- og forskningsmiljø ved UIT som evner bidra til å øke kvaliteten på fremtidens operative spesialister og ledere.

Luftfarten i Norge sysselsetter ca 28 000 årsverk og ca 123 000 totalt, ref. NHO: «En nyttig og bærekraftig norsk luftfart». Tallet vil sannsynligvis også øke i fremtiden. Vi bor i et land hvor luftfart er en meget viktig del av infrastrukturen, spesielt i Nord-Norge. Behovet for godt trente piloter og velutdannede ledere i denne bransjen vil vokse. Å styrke kunnskaps- og utdanningsmiljøet ved UiT sikrer en pilotutdanning i tråd med tidens og fremtidens krav, lederutdanning og forskning. Det finnes ingen høyere utdanning for fremtidige ledere og beslutningstakere for luftfarten her til lands - i motsetning til de fleste andre vestlige land.

Luftfarten endrer seg med tiden. Pilotutdanningen endres med den. Det må vi forholde oss til. Luftfarten er teknologiens frontlinje. Derfor kreves det forskningsbaserte tilnærminger til å forstå samspillet mellom menneske og maskin. Fremtidens fly vil i økende grad erstatte mennesket med automatiserte systemer. Det krever en intim forståelse av hvordan dagens cockpiter - fullspekket med teknologi, i fremtiden kan erstattes av autonome system. Kan pilotens besluttsomme håndtering av flyet erstattes av en autonom beslutning? Kan Airmanship erstattes av et autonomt, teknologisk system?

Samtlige norske selskap vil i fremtiden ha stort behov for operative ledere i roller som sjefsflyger, flygesjef, treningssjef, kabinbesetningssjef etc. Dette er ledere som må evne å trene, lede og utvikle det operative personellet til å imøtekomme moderne flysikkerhetskrav. Den lovpliktige, løpende trening av piloter og teknikere må kvalitetssikres at den har god effekt – at den bidrar til økt flysikkerhet.

Nasjonale og internasjonale luftfartsmyndigheter krever at arbeidet med operasjonell sikkerhet utføres av personer med høy formalkompetanse i tillegg til operativ bakgrunn og erfaring. I tillegg vil den administrative ledelse av flyselskapene også dra nytte av en høyere kompetanse innenfor luftfartsledelse.

“Når det gjelder karrieremuligheter for personell kan en stille spørsmålet ved behovet. For hvilke type selskaper vil det komme til nytte?”

Bachelor og masterprogrammet i luftfart vil komme samtlige selskap og luftfartsvirksomheter til nytte. De store selskapene SAS og Norwegian vil ha et økende behov for kompetanse. Det samme gjelder de mindre selskapene. Selskapene som flyr på vegne av Statens Luftambulansetjeneste, utenlandske selskap som frakter Nordlysturistene inn og ut av landsdelen, operatører som flyr losene ut til båtene som eksporterer den verdifulle fisken vil være storforbrukere av forskningen og utdanningsmiljøene ved UIT. Forskningen vil ha stor samfunnsnytte.

|”Arktisk miljø er i seg selv ikke spesielle sammenlignet med andre miljøer. Jeg vil påstå at arktiske miljøer er mer stabile over kortere perioder enn for eksempel operasjoner i tropene eller områder med orkaner, sykloner og stadig omfattende hurtige værforandringer. Selvfølgelig volder polarfronten problemer.”

Hele bransjen er entydig i at vinteroperasjoner stiller helt spesielle krav både til materiell, personell og ledelse. Av samme grunn stiller luftfartsmyndighetene spesielle krav til operatørene som skal fly og operere i nordområdene, som Alta, Longyearbyen, Tromsø, Kirkenes og hele kortbanenettet.

“Når universet sier de vil gå i bredden og dybden i arktiske operasjoner, så hva er det? Hvor dypt og bredt kan en gå i å operere fly i arktiske strøk? Og hva nytte kan en få av det?”

Økt sikkerhet og regularitet for befolkningen i nordområdene.

Avslutningsvis vil vi understreke mulighetene ved å etablere en masterutdanning i luftfartsvitenskap ved UIT.

Norge har sjansen å sette seg i front av luftfartsoperativ forskning i Norden med ganske få midler. Masterprogrammet bygger videre på den allerede etablerte Bachelorgraden og pilotutdannelsen ved UIT. Masterprogrammet svarer dessuten på utfordringene en samlet bransje har rettet mot universitetene med ønsket om et tidsriktig, relevant og fremtidsrettet utdannings- og læringsløp i luftfart.

Hovedargumentet for å etablere masterprogrammet ved UiT er ønsket om å bidra til å øke konkurransekraften i norsk luftfart. Dette arbeidet må ta sitt utgangspunkt i den allerede eksisterende sikkerhetskultur i norsk luftfart, som er i verdensklasse, men som er under press av en stadig økende internasjonal konkurranse med fokus på pris før kvalitet. At det samtidig kan fokuseres og forskes på utfordringene ved operasjoner i arktiske strøk, er kun et ekstra argument for å etablere programmet.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

I en leder skriver Nordlys at stortingsflertallet i juni fikk vedtatt en produksjonsavgift på oppdrettsfisk. Det kan se ut som om avisa har leid inn SVs Torgeir Knag Fylkesnes til å være lederskribent.

0
46