All matjord er lokal og for hvert mål matjord og beiteareal som går tapt i vår kommune, vil matsikkerheten til barna våre bli litt dårligere. Derfor trenger vi en ny og tøffere matjordpolitikk - både i Norge og i Tromsø, skriver MDG-politikerne Barbara Vögele og Askild Gjerstad. Foto: Colourbox

Et gode vi ikke har råd til å miste

Vi trenger en ny og tøffere politikk for vern av matjord, skriver MDGs gruppeledere i Tromsø kommunestyre og Troms fylkesting.

Vi fortsetter å legge matjord under bilveier, boliger og mye annet i ei tid da behovet for menneskeføde øker og matsikkerheten svekkes.

Matjorda er grunnlaget for nesten all sivilisasjon og bosetting. Naturen har brukt tusenvis av år på å lage den. Her i Norge er den ekstra sjelden. Bare 1 % av landet er egnet til å dyrke matkorn og bare 3 % egner seg til å dyrke mat. Likevel fortsetter vi å legge matjorda under asfalt, kunstgressbaner, boliger og kjøpesentre. I snitt lar kommunene lar 6 000 mål matjord forsvinne hvert eneste år. Derfor jobber De Grønne for en ny jordvernpolitikk i Norge.

Kjernen i problemet er at norske kommuner strever med å prioritere de mest grunnleggende behovene for framtida over andre gode formål. Vi fortsetter å legge matjord under bilveier, boliger og mye annet i ei tid da behovet for menneskeføde øker og matsikkerheten svekkes.

Halvparten av landbruksarealet som i dag omdisponeres, ligger mindre enn én kilometer fra et tettsted. Men et stramt jordvern er ikke et offer med tanke på byutviklinga. I likhet med markagrenser og strandsoner bidrar jordvernet til en mer effektiv arealpolitikk der vi får mer ut av knappe ressurser.

I forrige uke behandla Stortinget De Grønnes forslag om et varig, nasjonalt vern av matjorda. Vi ville blant annet gi matjorda nasjonal beskyttelse ved å flytte ansvaret for matjorda fra kommunen til staten, vi ville lage en ny lovhjemmel som gjør det mulig å gi matjord varig vern og vi foreslo å stramme inn kravene for å kunne gi dispensasjon til å bygge ned matjord. Dessverre ble samtlige forslag nedstemt. Mens landbruks- og matministeren var forutsigbart ideologisk på at det ikke kom på tale å innskrenke kommunenes handlingsrom, nøyde flertallet seg med å la statsråden vurdere vurderingene og utrede utredningene på nytt og komme tilbake med en oppdatert jordvernstrategi i statsbudsjettet for 2019.

Da blir det viktig å huske på at gode intensjoner og fine ord har blitt vedtatt mange ganger før.

I tiden som kommer tar vi derfor kampen for matjorda lokalt, i kommunestyrene, på fylkestingene, over hele landet.

For Miljøpartiet De Grønne i Tromsø og over hele landet er jordvern et verdispørsmål og et solidaritetsspørsmål. Solidaritet med framtidige generasjoner er kjernen i vår politikk. Og det vi gjør i eget land er å frarøve våre barnebarn muligheten til å dyrke mat av hensyn til kortsiktig inntjening for utbyggere og kommunene. Og i tillegg frarøver vi andre lands matjord for å dekke våre egne behov for mat. Vi vet at menneskene kommer til å trenge mer mat i fremtiden og da må alle bidra, også Norge, også Tromsø. FN har beregnet at den globale matproduksjonen må økes med 70 % for å sikre verdens befolkning nok mat innen 2050. Derfor trenger vi en tøffere jordvernpolitikk! Vi har nok boligareal som ikke er egnet til dyrking av mat i Tromsø, likevel har vi systematisk bygd ut matjord på fastlandssida, på Kvaløya og andre verdifulle arealer. Berg er midt i faresonen og kommunen har fortsatt ikke forpliktet seg varig til Holt læringstun.

All matjord er lokal og for hvert mål matjord og beiteareal som går tapt i vår kommune, vil matsikkerheten til barna våre bli litt dårligere. Derfor trenger vi en ny og tøffere matjordpolitikk - både i Norge og i Tromsø. Det er på tid at vi politikere blir ansvarliggjort, også for fremtidens matproduksjon!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!