MIGRASJON: En gruppe asylsøkere ankommer den norsk-russiske grense høsten 2015.

Medier i takt

Terje Tvedts nye bok bør bli obligatorisk lesestoff for norske journalister.

Terje Tvedts nye bok «Det internasjonale gjennombruddet» skildrer blant annet den radikale endringen i Norges befolkning de siste 50 år.

Tvedt skriver: “Norge hadde i løpet av disse få tiårene blitt et multikulturelt land. Det hadde i forhold til befolkningens størrelse flere innbyggere fra den ikke-europeiske verden, eller fra Asia og Afrika, enn nesten alle andre europeiske land.”

Disse raske og irreversible prosessene i et lite land, har foregått uten at mediene har vist særlig interesse for å problematisere ulike konsekvenser. Har mediene blitt en del av en ny multikulturell “statsideologi”, hvor motforestillinger automatisk har blitt definert som fremmedfrykt, rasisme, egoisme?

Tvedts nye, og det må sies, også provoserende bok, burde kunne være et utgangspunkt for selvrefleksjon i redaksjonene.

Professoren rammer de norske mediene inn som en del av det han kaller det humanitær-politiske kompleks, med utviklingshjelp og masseinnvandring som et universialistisk prosjekt. Det er forståelig at mange instinktivt, når de leser hans beskrivelser, vil ønske å se en annen vei. Kritikken rammer vår egen selvforståelse.

Dypest sett handler ikke dette om å være uenige eller enige i Tvedts analyser, men om vi er i stand til å åpne for nye forklaringsmodeller på  hvorfor mediene så ofte, og med stadig sterkere kraft, blir anklaget for å fordreie virkeligheten eller ikke forstå norske hverdagserfaringer.

Vi i pressen liker å forklare allmennheten at vi representerer meningsmangfold. Det er selve begrunnelsen for vårt samfunnsoppdrag. Tvedts gjennomgang av flere hundre lederartikler i fire norske aviser peker i en annen retning, mot konsensus. Han har undersøkt meningsdannelsen i aviser som man skulle tro hadde ulikt ståsted. Men det er forbausende hvor enige de er, og hvor ofte.

Tvedt skriver blant annet hvordan avisene systematisk har forsøkt å tilbakevise sammenhengen mellom islamisme og terrorisme, og mellom islamisme og islam. «Islamsk terrorisme ble grunnleggende forstått, ikke som en religiøst begrunnet handling, men som ikke-akseptable, om enn til dels forståelige svar på diskriminering, utenforskap eller vestlig aggresjon», skriver Tvedt.

Han trekker også frem hvordan medienes begrepsapparat og valg av ord har forandret seg. Et eksempel er NRK-ledelsen, som i 2014 vedtok en ny flerkulturell ordliste for den statlige allmennkringkasteren, og formelt konkluderte med at ordene «norske verdier» helst ikke skal brukes fordi de kan fremstå som «ekskluderende».

Tvedt viser i sin bok også hvordan aktivisme har definert norsk innvandringspolitikk siden tidlig på 1970-tallet. Tradisjonen er at noen aksjonerer på «humanitært» grunnlag, får de nasjonale mediene med på laget, deretter blir politikken endret. Slik vi nokså nylig har sett et eksempel på.

Kanskje er dette også et symptom på synkronisering mellom politikk, medier og NGO'er i Oslo? Det er i seg selv et argument for å opprettholde sterke redaksjonelle miljøer utenfor hovedstaden.

Det er et problem dersom den dominerende tendens i norske medier blir at folks uro over en liberal innvandringspolitikk og følelsen av kulturell utrygghet ikke bare underkommuniseres, men latterliggjøres.

Jeg tror dessverre det kan være slik store leser-grupper oppfatter mediene. I såfall må vi jo ta vår del av ansvaret for den polariserte debatten og et samtaleklima preget av mistro og mistillit.  

Hvis Tvedts bok nå blir en bestselger, og mye tyder på det, viser det at opinionen er sultne på andre perspektiver på vår nære historie og samtid, som kanskje ikke er fortalt i de norske mediene.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer