Journalistikken er en viktig del av samfunnets infrastruktur.

At journalistikken står under et massivt press er det liten tvil om: annonseinntektene svikter, de kjente finansieringsmodellene fungerer ikke lenger og mediebedriftene nedbemanner. «Falske» nyheter svirrer og sviktende tillit utfordrer journalistikkens demokratiske rolle. Mediemangfoldsutvalget sier det haster å gjøre noen mediepolitiske grep, fordi mediepolitikk er også demokratipolitikk. Journalistikken er en viktig del av samfunnets infrastruktur, på lik linje med skoler og samferdsel. Og akkurat som andre former for infrastruktur krever nasjonale løft og styring, må journalistikkens vilkår sikres ved hjelp av grep som gjør at den kan finansieres.

Her er det på sin plass å kaste blikket ut over landegrensene. Både i Storbritannia og Sverige har borgernes tilbud om lokal journalistikk gjennomgått en dramatisk utvikling de siste årene. I Storbritannia er mer enn 300 lokalaviser lagt ned siden 2005. Over halvparten av valgkretsene dekkes ikke lengre av en daglig lokalavis. Tallet på lokalsamfunn som havner i en journalistisk blindsone øker, og informasjonsmessig underskudd betyr også gjerne et demokratisk underskudd. 

Rachel Howells fra universitetet i Cardiff har levert en tankevekkende studie om hva som skjer med et lokalsamfunn når lokalavisen legges ned. Fra byen Port Talbot i Wales dokumenterer hun frustrasjon, sinne og maktesløshet hos ei befolkning som opplever små muligheter til å påvirke politiske beslutninger - vedtak som former og griper inn i deres hverdag. Howells beskriver et lokalsamfunn med demokratisk svikt, der rykter og uverifisert informasjon spres muntlig og på sosiale medier, rett og slett fordi behovet for samfunnsinformasjon i en eller annen form alltid vil være der. Studien viser hvor viktig det er å ha journalister som formidler verifisert og kvalitetssikret informasjon, stiller spørsmål og avdekker hvilke konsekvenser politiske vedtak vil få for innbyggerne. Våre engelske forskerkolleger oppfordrer oss til å verne om den norske lokaljournalistikken. Sosiale medier kan være effektive til å spre journalistikk – men det er ikke her journalistikken blir skapt.

Rammebetingelsene i Storbritannia og Sverige er ulike, men også hos vår nærmeste nabo ser vi utviklingstrekk som gir grunn til bekymring. Mellom 60 og 70 svenske kommuner befinner seg i såkalt medieskygge, etter at en rekke lokalkontor er lagt ned de siste 10-12 årene, viser en rapport fra Gunnar Nygren og Kajsa Althen ved Södertörns Högskola i Stockholm. I samme periode er det blitt 25 prosent færre journalister som driver med nyhetsformidling, avsløring, granskning og debatt. Samtidig oppretter flere svenske kommuner egne nettsider, fordi det oppstår et tomrom og et behov for å formidle informasjon til borgerne. Men dette er ikke uavhengige institusjoner som kan overvåke og granske makta, og de kan på ingen måte ha den samme rollen i et lokaldemokrati som journalistikken representerer.

Vi ser også at det vokser fram nye, nettbaserte hyperlokale medier i flere europeiske land, også i Port Talbot i Wales. Men mange av disse «hyperlocals» er drevet av ren idealisme, de er økonomisk sårbare og kan dermed bare til en viss grad fylle de lokale nyhetstomrommene.

Norsk presse er selvsagt ikke uten svakheter. Eksempler på overflatisk klikkjournalistikk, kjendisnyheter og mangel på kritisk granskning er lett å finne. Men vi ser også daglige eksempler på omfattende gravearbeid, maktkritikk og samfunnsviktig journalistikk. Uansett er brodne kar ikke noe argument mot samfunnets behov for sterke og uavhengige medier. Den geografisk spredte mediestrukturen er et markant særpreg ved Norge, sammenlignet med andre europeisk land. De lokale mediene er bærebjelken i den norske mediestrukturen. De er viktige for mangfold i nyhetsdekningen, og gir folk flest en mulighet til å orientere seg og navigere i sitt lokalsamfunn – ei nødvendig forutsetning for at de skal kunne delta i  demokratiske prosesser. Men dette er et sårbart landskap. Med en spredt befolkning og små og skjøre mediemarkeder er det kort vei til den dystre situasjonen det rapporteres om fra Wales. Det er derfor viktig med en offensiv satsing for å støtte opp under vår lokale mediestruktur. Vi gjentar derfor Mediemangfoldsutvalgets oppfordring: Det haster!

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Til kommunepolitikerne i Tromsø kommune – vedr. asfaltverk:

0
154

Jorda er dekket av over 70 prosent vann, mens bare 5 prosent av energien vi spiser kommer fra havet. Her har Norge et globalt oppdrag for framtidas matproduksjon.

0
300