Jeg tillater meg å minne om at den største tragedien er ikke de onde menneskers brutalitet, men de gode menneskenes taushet!

I mai er vi både yre av forventningsfull vårstemning så vel som i festmodus iblandet en god del selvgod beruselse over å feire 17. mai i verdens beste land. Da kan det være grunn til også å reflektere over om vi er mest selvgod og heller lite romslig, sånn på det personlige plan, hva gjelder våre nye landsmenn og asylsøkere.

Vår kjære kionge sa i forrige uke i et 80-årsintervju i Aftenposten om de fremmede som nå kommer til Norge at «Jeg tror det beriker norsk kultur. Vi får mer mangfold. Samtidig tror jeg vi skal holde fast ved det som er norsk. Vi behøver ikke slippe det, selv om vi får impulser utenfra», sa den kloke kongen.

Hver og en av oss kan jo spørre med vår indre stemme om vi inkluderer, inviterer og til daglig omgås ikke-etniske nordmenn? Om vi er så åpne og villige til å dele bord og ord med de som trenger et sted å være, eller om vi helst vil holde dem på en armlengds avstand. Du og jeg kan jo pirke litt i samvittigheten når vi tar frem bunaden og utestemmen i denne nasjonale festmåneden!

Som gode nordlendinger er vi jo ikke redd for å bruke utestemmen ganske tydelig om at vi både er gjestfrie og inkluderende. Tromsøs politikere er ivrige fortellere om at vi er en mangfoldig by av mer enn 130 nasjonaliteter.  Men er vi mest mangfoldig, og mindre inkluderende?

Joda, gå innom biblioteket på Finnsnes eller i Tromsø og du vil se ivrige lesehjelpere og støttekontakter. Gå innom Røde Kors-huset i Harstad og se integrering i praksis. Men er det i realiteten noen ganske få ildsjeler som står opp for de som søker trygghet, arbeid og som så gjerne vil bidra i det norske samfunnet som takk for tryggheten vi gir dem.  

Mange av de som kommer forteller om hvor vanskelig det er å komme inn i norske miljøer.  Er du god i fotball går det greit, men for de fleste blir vennekretsen landsmenn i samme situasjon som de selv. Det kan lett føre til mistrivsel og det som er langt verre. Inkludering i det norske samfunnet er garanti for fremtidig suksess i utdanning, yrkesdeltakelse og det sosiale liv.

Mange flere av oss burde finne gleden over samværet med de som kommer fra andre deler av verden, som strever med å lære norsk å forstå norsk kultur og væremåte, med andre ord alt det som vi feirer på nasjonaldagen.

Som norsk har vi god grunn til å være så trygg i vårt kulturgrunnlag at vi kan være gode ambassadører på det personlige plan. Jeg opplever ikke at asylsøkere generelt forventer at vi skal omstille oss til dem, men skal de lykkes med integreringen som er svært viktig både for gjest og vertskap så må vi tørre å stå for egen kultur.  

Min erfaring både som privatperson, som tidligere fylkesmann og den korte tiden jeg ledet Troms Røde Kors (jeg måtte dessverre slutte pga av sykdom) er at jeg savner et bredere engasjement fra folk flest i hverdagens omgang med mennesker som har forlatt familie, krig, forfølgelse og søkt trygghet langt hjemmefra.

Et av de viktige årlige arrangementene jeg som fylkesmann deltok i var borgerskapsseremonien for nye nordmenn som hadde fått sitt røde norske pass. Mange hadde pyntet seg i sine fineste stasplagg fra hjemlandet, slik utflyttede nordmenn gjør med sine bunader. Sammen med noen av dem kom naboer og venner. I fellesskap sang vi «Ja vi elsker dette landet». Alle opplevde seremonien som en stor og viktig begivenhet. Et eksempel i så måte var en kvinne som hadde opplevd forfølgelse og fornedrelse i sitt fødeland. Da hun fikk boken med hilsen fra Kongen strakk hun armene i været og rope hurra «jeg er norsk».

Etterpå delte vi et måltid mat sammen. Det ble som et lite ekstra 17. mai der folk fra hele fylket og verden kom sammen. Vi fikk eksempler på at de var i arbeid, mange høyt utdannet og viktige bidragsytere i vårt felles lokale og nasjonale samfunn. Uten unntak understreket de at kontakten med oss norske hadde vært vanskelig å få i stand, men også gleden over at noen hadde invitert til felleskap og vennskap.

Kanskje det på selveste 17. mai er grunn til å minne om at også Kongen er første generasjon av en innvandrer!

Godtfolk, jeg tillater meg å minne om at den største tragedien er ikke de onde menneskers brutalitet, men de gode menneskenes taushet!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Bit for bit blir det lagd opp til ei nedbygging av regionale institusjonar og regional makt i Finnmark.

2
200

Forsvarsministeren er ute i media med kritikk av Arbeiderpartiet angående 339-skvadronen på Bardufoss. Faktum er at argumentasjonen for å flytte hele skvadronen med tilhørende maskiner fra Bardufoss til Rygge, igjen ikke holder mål.

1
92