Utviklingen av festivaler i nordnorske bygdesamfunn har en unektelig positiv effekt på ungdom og deres følelse av tilhørighet til bygda i en tid der urbanisering og sentralisering står sterkt. Riddu Riddu er en av mange festivaler i Nord-Norge i sommer. Foto: Marte Hotvedt

Midnattssol og festivalsommer

For mange er sommeren årets høydepunkt. Det gjelder både festivalarrangører, men også for publikum. De er begge avhengige av hverandre for å få en optimal sommer. For ikke glem; på lyse sommernetter burde du være våken. Jeg er helst på festival.

Derfor vil jeg høyt og tydelig applaudere alle nordnorske aktører som setter i gang og skaper og drifter disse festivalene her oppe på kanten av verden, og det er sannelig ikke få.

Et av mine tydeligste barneminner er at jeg og mamma kjørte til Manndalen fra Tromsø. Vi skulle til Riddu Riđđu-festivalen. Jeg var fem år, kanskje yngre. I alle fall var jeg storfan av Herborg Kråkevik og insisterte på å spille “den der sangen om at vi ikke ska sove på sommern” på repeat. Mens vi kjørte gjennom Lyngseidet sang jeg med med full hals og lys barnestemme - du skal ikkje sova bort sumarnatta, ho er for ljos til det. Jeg var helt enig i budskapet. Det fikk mamma klar beskjed om.

Jeg visste at på festivalen ville jeg få være ute, løpe i skogen på dag- og kveldstid. Vi skulle lete etter huldra. Det er noe med nordnorske sommerkvelder som skaper en magisk stemning, og videre har jeg innsett at det handler ikke kun om å være ute i midnattssola - for meg er festivalsommer den beste sommeren.

Derfor vil jeg høyt og tydelig applaudere alle nordnorske aktører som setter i gang og skaper og drifter disse festivalene her oppe på kanten av verden, og det er sannelig ikke få. I helga var både Træna, Midnattsrocken i Lakselv og Karlsøyfestivalen. I dag starter Riddu Riđđu, og videre står Buktafestivalen, Márkomeannu, Kalottspel i Målselv og Rakettnatt for tur. For å nevne noen.

Festival er ikke bare gøy. Det er også viktig. Det som tradisjonelt har vært et religiøst fenomen har blitt til noe helt annet: Vi samles til felles øyeblikk. På tvers av politikk, religion og geografi. Det at en ofte ender opp i en teltleir der du ikke kjenner naboen, men du vet at hun også liker rock fordi hun er på samme festival. Det skaper bånd, og det skaper mangfold. Det å samles på denne måten gjør oss rikere, enten det er over kjærlighet for musikken som spilles, maten som serveres eller menneskene som er der.

Det er ei heller kun festivaldeltakere som blir påvirket av festivalatmosfæren. Utviklingen av festivaler i nordnorske bygdesamfunn har en unektelig positiv effekt på ungdom og deres følelse av tilhørighet til bygda i en tid der urbanisering og sentralisering står sterkt. Både de som flytter ut og de som blir igjen viser stolthet over festivalen som ofte samler små bygdesamfunn til frivillig arbeid for et felles mål - å skape den beste festivalen som overhodet mulig. Det skaper bolyst og kanskje til og med helårsaktivitet som er uvurderlig på små steder der mange flytter bort. Det krever innsats, og det forutsetter at artistene som spilles er lokale heller enn mer kjente internasjonale artister.

Det er Nord-Norge flinke på. På festivalprogrammene for i år står det mange talentfulle nordnorske artister og band som Sondre Justad, LÜT og ISÁK, med tilhørighet i Nordland, Troms og Finnmark. Både det norske og samiske er også på plass, og ikke kun på de festivalene som skal skilte med en samisk tilhørighet. På Rakettnatt i Tromsø er det Mari Boine som avslutter lørdagen. Det finnes mye talent her i nord, og det må vi fortsette å satse på i framtida.

Det må også nevnes at i dag finnes det festivaler for nær sagt alt. Musikk, film, mat, teater, you name it. Du trenger ikke å elske rock eller teltliv for å kose deg på festival, og det er heller ingen øvre aldersgrense for å delta. Det er flott at vi har et så bredt spekter av nordnorske festivaler og arrangementer som kan passe til enhver smak.

Så lenge utførelsen av arrangementet er bra vil jeg alltid stå først i køa for å heie frem aktører som velger å satse i og på Nord-Norge. Men det forutsetter at det finnes et publikum som er villig til å delta, og med et begrenset antall mennesker som bor i nord er det klart at det blir en utfordring med flere aktører og sterkere konkurranse om publikums tid og penger. Det er ikke selvsagt at alle festivaler overlever over tid. Det krever at man har en god forankring til stedet, at man evner å fornye seg og at man rekrutterer nytt blod til arrangementsstaben og ikke minst et nytt publikum.

En festival som i år fikk merke tilbakegang blant publikum er Karlsøyfestivalen. Det er alltid risikosport å drive utendørsfestival i arktiske strøk, men denne gangen kan man ikke skylde på været. Det kan tyde på at Karlsøy har bommet på programmeringen, og kanskje ikke evnet å fornye seg nok for å tiltrekke et nytt og større publikum. Den interne evalueringen vil kanskje gi noen svar til neste års festival.

For mange er sommeren årets høydepunkt. Det gjelder både festivalarrangører, men også for publikum. De er begge avhengige av hverandre for å få en optimal sommer. For ikke glem; på lyse sommernetter burde du være våken. Jeg er helst på festival.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer