Det må en større bevissthet og debatt rundt hvem vi kjøper tjenester hos. For lenge har «billigst er best» vært et mantra. Store entreprenører må ha bedre kontroll på underleverandører og privatpersoner må gjøre grundigere sjekk på den de handler med. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Milliardene som forsvinner fra oss alle

Når både privatpersoner og staten selv kan bli rundlurt av kriminelle som har til hensikt å unndra seg skatt, avgift og norske lover og regler for lønn og arbeidsforhold, gir det en pekepinn på at innsatsen vi har på feltet ikke fungerer godt nok.

Kampen mot useriøse aktører i bygg– og anleggsbransjen må intensiveres. Når skattemyndighetene og arbeidstilsyn samarbeider for å avsløre svart arbeid, skattesvindel og umenneskelige forhold i bransjen, gir det ofte resultater.

Men har de ressurser nok til å få de virkelig store sakene opp og fram? Svaret er nei. Innsatsen mot svart økonomi  må bli bedre. Skattemyndighetene anslår det svarte markedet i Norge til å være opp mot 150 milliarder kroner årlig i tapte skatteinntekter. Det er inntekter staten går glipp av, som kunne finansiert en rekke veier, barnehager og eldrehjem.

Nordlys kunne denne uka avsløre at en utenlandsk norskregistrert bedrift betalte arbeiderne sine ei beregnet timeslønn ned mot 15 kroner timer. Alle arbeidere som jobber på en byggeplass i Norge har krav på allmenngjorte tariffsatser. Minimumslønna er for tiden 177 kroner. Og det er hvis du verken har fagbrev eller erfaring.

Arbeidstilsynets inspektør, Gunnar Mayer Danielsen, uttalte til Nordlys at behandlingen disse arbeiderne har fått grenser mot menneskehandel. De betaler kost og losji i tillegg. Det er vanskelig å forstå hvorfor de har villet kommet til Tromsø for å jobbe for ei månedslønn på 4.500 kroner. Man kan bare ane det presset eller den desperasjonen som ligger bak.

Det var imidlertid ikke før inspektørene tilfeldigvis troppet opp på byggeplassen, at arbeidsforholdene ble avslørt. Vi kan bare ane omfanget av liknende tilfeller i byggebonanzaen som har kommet som en følge av lav rente og et glohett boligmarked.

Har myndighetene kontroll? Ikke god nok.

Vi har eksempler på at selv store offentlig instanser har hyret firmaer i mafialiknende nettverk til å pusse opp bygninger, slik Aftenposten blant annet har skrevet om.

Når både privatpersoner og staten selv kan bli rundlurt av kriminelle som har til hensikt å unndra seg skatt, avgift og  norske lover og regler for lønn og arbeidsforhold, gir det en pekepinn på at innsatsen vi har på feltet ikke fungerer godt nok.

Det er positivt at Skatt Nord-sjef Rune Sørra har opprettet nye patruljer for å avsløre arbeidslivskriminalitet, og at bransjen selv har tatt initiativ til å opprette uro-patruljer som drar rundt på byggeplasser for å observere og undersøke.

Det er også bra at Tromsø kommune har tatt initiativ til skjerpede rutiner på egne innkjøp.

Det må en større bevissthet og debatt rundt hvem vi kjøper tjenester hos. For lenge har «billigst er best» vært et mantra.  Store entreprenører må ha bedre kontroll på underleverandører og privatpersoner må gjøre grundigere sjekk på den de handler med. Useriøsiteten i byggebransjen er i ferd med å ødelegge for seriøse, ofte norske bedrifter som følger lover og regler, og gir arbeiderne sine ei lønn å leve av.

Får du et tilbud som er for godt til å være sant, så er det som regel det. Det er noen som kan tape store summer og et verdig liv, på at vi skal få det fint.

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse