Ingenting er galt med de ansatte ved Tildelingskontoret og den kompetansen de besitter. Det handler om at vi ønsker å bruke tiden på pasientene våre istedenfor å overlesses av merarbeid, skriver sykepleier Anne-Marie Isaksen. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Mindre byråkrati og stoppeklokke!

Tildelingskontoret ble opprettet som et resultat av bestiller-utfører-modellen. Den gode tanken var at alle innbyggere som hadde krav på helsehjelp skulle få den samme saksgangen og like tjenester uansett hvor de befant seg i kommunen. Er dette realiteten i dag? Har vi nådd målet?

Ordet tillit skrives likt både for- og baklengs, og beskriver godt hva som trengs for at Tillitsreformen i pleie og omsorgssektoren skal fungere. Tilliten må gå begge veger hvis den skal fungere.

Samarbeidspartiene Arbeiderpartiet, SV og Rødt innfører Tillitsreformen i Tromsø kommune

Hva er målet med å organisere oss på en annen måte en det vi gjør i dag?

  1. Bli mere effektive i positiv forstand, nemlig å benytte ressursene best mulig.
  2. Skape en bærekraftig omsorgstjeneste som både tar vare på pasientene og de ansatte.
  3. En verdibasert reform som skal skape en god og attraktiv tjeneste på bakgrunn av gode verdier som næromsorg og nærledelse.

Den utøvede omsorgstjenesten i Tromsø kommune har ikke denne tilliten i dag!  Siterer fra debattinnlegget til Daniel Brox 24.04.18 hvor han skriver:

« Det er administrasjonen i en kommune som skal jobbe med de politiske beslutningene og organisere tjenestene og avdelingene for at de skal kunne best løse beslutninger fra kommunestyret».

Ja, det er administrasjonen i en kommune som skal jobbe med de politiske beslutningene, men administrasjonen bør ikke organisere tjenestene og avdelingene! Administrasjonen bør legge til rette for et sterkere verdifundament basert på tillit til den utøvede tjenesten. Omsorgstjenesten med sine avdelingsledere, enhetsledere sitter på masse kunnskaper om hvordan en best kan organisere både tjenestene og avdelingene. Her er vi ved en kjerne med Tillitsreformen. Slik det er nå får ikke helse og omsorgstjenesten den tilliten til å kunne utøve den organisatoriske kompetansen. Vi trenger denne tilliten !

Brox skriver videre: « Det er underlig at politikere fatter vedtak om å legge ned et spesifikt kontor som jobber med lovpålagte oppgaver en kommune ikke kan velge unna»

Lov om helsetjenesten i kommunene av 19. november 1982 tredde i kraft fra 01.01.1984: Kommunens helsetjeneste skal blant annet omfatte følgende oppgaver: Pleie og omsorg herunder sykepleie, helsesøstertjeneste og hjemmesykepleie. Dermed har kommunene arbeidet med lovpålagte omsorgstjenester i lange tider, lenge før tildelingskontoret ble etablert i 2008.

Tildelingskontoret ble opprettet som et resultat av bestiller-utfører-modellen. Den gode tanken var at alle innbyggere som hadde krav på helsehjelp skulle få den samme saksgangen og like tjenester uansett hvor de befant seg i kommunen. Er dette realiteten i dag? Har vi nådd målet?

Helse og omsorgstjenesten i kommunen arbeider under helse og omsorgstjenesteloven og har dermed et lovpålagt ansvar om å drive en forsvarlig og trygg tjeneste. I dag styres helse og omsorgstjenesten gjennom en slags top-down ledelse hvor krav til kontroll og målstyring nesten grenser til krenkelse av faglig autonomi. De forskjellige avdelingene må rapportere hvor mange minutter og timer de bruker på hver enkelt oppgave hos pasientene. Gode og faglige argumentasjoner for bruk av minutter og timer ligger ofte hos sykepleierne og hjelpepleierne som er nærmest pasientene i den utøvede delen av tjenesten. De som er nærmest pasientene har den kjennskapen og nærheten som sammen med faglige kunnskaper danner et godt grunnlag for å vurdere hvilke tjenester en pasient skal få. Derfor samarbeider ofte tildelingskontoret med de som arbeider nærmest pasientene. Det brukes mye tid og ressurser på å diskutere frem og tilbake hvilke tjenester og hvor mange minutter en pasient skal få tildelt.

Brox sier videre: «Normtidene for varighet av forskjellige tjenester er også lagt til som føringer for tildeling av tid. Det er altså gitt muligheter for å utøve skjønn».

En tenker at ved å utøve «skjønn» så vil vi kunne få ulikt behandlingsresultat av søknader på omsorgstjenester, alt etter hvilken person som behandler saken.

Ingenting er galt med de ansatte ved Tildelingskontoret og den kompetansen de besitter. Det handler om at vi ønsker å bruke tiden på pasientene våre istedenfor å overlesses av merarbeid. Vi blir hele tiden kontrollert for om vi gir pasientene mere hjelp enn det vi får lov til å gi. Dette kontrollsystemet setter oss foran datamaskinene på kontoret, bak døren, vekk fra pasientene. Det ønsker vi ikke å være en del av lengre! Vi ønsker ikke en flukt av helsepersonell som ønsker seg bort fra omsorgstjenestene i kommunen vår! Vi vil ha en bærekraftig tjeneste hvor alle ønsker å jobbe! Direkte mot pasientene med den kompetansen vi har uten nødvendig stoppeklokke og kontroll som stjeler av tiden!

Derfor hilsen vi Tillitsreformen velkommen med åpne armer og er sikre på at den blir like suksessfull slik den har vært andre steder i Skandinavia, men også her i Norge.

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse