Det er ikke slik at fysisk tilstedeværelse betyr at mestring og læring skjer. Altfor mange barn og unge sitter i klasserommene uten å delta i de læringsaktiviteter som foregår.

Regjeringa med kunnskapsministeren i spissen jubler over at fraværsgrensa virker. Fraværet fra skolen er redusert. Det er ingen overraskelse – de aller fleste elever er opptatt av å få godkjent egen utdanning. De møter opp for å unngå å miste rett til karakterer som de må ha for å få utdanningen godkjent.

Men hva lærer de frammøtte elevene? Det burde være et sentralt spørsmål – ja, det aller viktigste. All mulig kunnskap om læring forteller oss at tilstedeværelse ikke er nok for at barn og unge skal lære det vi ønsker at de skal lære. I verste fall kan tilstedeværelsen innebære at de først og fremst «lærer» at de ikke er gode nok – at de ikke kan lære – at det er noe galt med dem. Tilstedeværelsen i klasserommet kan gi ensidig negative opplevelser og læring.

Det er en klar sammenheng mellom det «å ha det bra», å oppleve god mestring – og å lære fag. Denne udiskutable forutsetningen for læring har hatt helt minimal fokus hos kunnskapsministeren og de skolefaglig ansvarlige rundt om i kommunene. Alt har handlet om krav om tilstedeværelse og faglige kompetansemål som kan måles og telles. Fraværsgrensa har vært et nytt element i denne misforståtte tankegangen om barn og unges muligheter for effektiv læring.

Det å stille strenge krav til ungdommen fenger godt hos mange - til og med hos de som har tatt varig skade av å stadig møte krav og oppgaver de ikke hadde mulighet for å mestre. Ja, alle har godt av å bli møtt med forventninger og krav, men når kravene oppleves som  mangel på mestring og gir farlig stress har vi passert en viktig grense for hva som er direkte skadelig. Altfor mange elever møter på skolen med hoder som er fylt av problemer – og i klasserommet på skolen der faglige krav skal imøtekommes blir alt bare verre.

Mange skoleelever er så stresset og fulle av uro, press og angst at de ikke er mottagelige for læring, advarer nå en gruppe med professorer innen psykiatri og psykologi. Det samme påpeker Arild Bjørndal, direktør for regionsenter for barn- og unges psykiske helse ved Universitetet i Oslo, Trond H. Diseth, avdelingsoverlege ved barne-og ungdomsklinikken ved Oslo Universitetssykehus og Arne Holte, fagdirektør på Folkehelseinstituttet.

Det er viktig at elever møter på skolen, men det er enda viktigere å spørre om hvordan de har det når de er der – og hva de eventuelt lærer i timer og fag. Det er ikke slik at fysisk tilstedeværelse betyr at mestring og læring skjer. Altfor mange barn og unge sitter i klasserommene uten å delta i de læringsaktiviteter som foregår. Hva gjør skolene og Røe Isaksen med det?

Ungdata-undersøkelsen fra 2016 viser at psykologiske problemer er utbredt blant ungdom. For eksempel viser den at 25 % av jentene fra 15-16-årsalderen har høyt nivå på depressive symptomer.« Psykiske utfordringer blant elever er en veldig vanlig del av lærerhverdagen, men vi ser ofte at kompetansen vår kommer til kort. Vi kan for lite om psykiske lidelser», sier Inga Klokkerstuen Wangensteen, lærer på Vardafjell videregående skole i Haugesund. (NRK 26.04.2017)

I følge Mørch (2013) vil en psykisk uhelse medføre at eleven ikke er i læringsposisjon, ikke opplever mestring og ikke klarer å utføre oppgaver skolen forventer av dem. Dette kan vises som konsentrasjons-problemer, atferdsproblemer eller depressive plager som påvirker læreevne og læringskapasitet. Utdanningsdirektoratet befester slike klare utsagn: «Kort sagt, psykisk uhelse stenger for adekvat læring, trivsel og utvikling «(Utdanningsdirektoratet, 2011). Det finnes faktisk ingen faglig uenighet om at effektiv og god læring er langt mer avhengig av hvordan barn og unge «har det», hvilken psykisk helsesituasjon de er i, enn det at de er fysisk til stede på skolen. Fysisk tilstedeværelse etter trusler om å miste rettigheter hjelper ingen elever til bedre læring.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Jeg liker å bo litt utenfor tettbebygde strøk, og skulle aller helst bodd et stykke fra veien ved et vann i skogen. Man drømmer seg litt bort når man er ute på tur og passerer ensomme hytter, ofte med bilvei frem. Å bo der i stedet for i et boligfelt må da være drømmen for mange!

0
4

De aller fleste ansatte med direkte pasientkontakt gjør en utmerket jobb ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN): Løper, smiler, pleier, måler, trøster, medisinerer, lindrer og helbreder.

0
0