Det later ikke til at de med kontoradresse på rådhuset tar innover seg at det er deres jobb å se hele kommunen og alle innbyggerne.

Hvis man starter bilturen fra Tromsø sentrum, tar det cirka tre kvarters kjøring til man ankommer Kattfjord, ei bygd i Tromsø kommune med rundt 300 innbyggere. Ikke lange turen, altså. Men sett fra kattfjordingenes ståsted er avstanden inn til rådhuset midt i byen svært så lang. I Kattfjord har de kommet til den konklusjon at dersom noe skal skje i bygda, må de sørge for det selv. Å regne med hjelp fra rådhuspolitikerne som styrer kommunen, kan de bare se bort fra.

Reportasjen Nordlys publiserte lørdag fra Kattfjord er svært interessant lesning. Den forteller ei historie om ei livskraftig bygd der folk trives, men der mistilliten til Tromsøs politiske elite, er påtakelig. Kattfjordingene har erfaringer som tilsier at de i liten grad blir sett og hørt inne på rådhuset. Da bygda skulle ha veilys på 80-tallet, ble det gjort på dugnad. Da de skulle preparere skiløypene, måtte de gjøre det selv. Og kattfjordingene er ikke særlig glad for planene om å etablere et deponi på Kattfjordeidet for bunnaske fra Kvitebjørn Varmes forbrenningsanlegg på Skattøra inne i byen.

Blant annet av disse årsakene er mange kattfjordinger en smule opposisjonelle. «Det eneste vi føler at vi får fra Tromsø kommune, er dritt», sier Per Tore Uteng til Nordlys. Nå skal det sies at samme Uteng både har et fargerikt språk og i tillegg er Frp-er med tidligere plass i kommunestyret. Men hvis dagens styrende politikere fra Ap, SV og Rødt dermed avfeier bildet som blir tegnet om avstanden fra Kattfjord inn til rådhuset bare som Frp-overdrivelser, tror vi de gjør en stor tabbe.

At over 60 prosent av kattfjordingene stemte blått og mørkeblått ved forrige stortingsvalg bør ikke føre til den konklusjon hos de rødgrønne som nå styrer kommunen at folk i Kattfjord ikke har en god sak når det gjelder manglende interesse og støtte fra politikerne inne på rådhuset. De er ikke den eneste bygda i kommunen der folk føler på avstanden til de som styrer den politiske butikken. Vårt inntrykk er også at det handler i mindre grad om hvilken politisk blokk som styrer. Det vi observerer er mer en grunnleggende motsetning mellom sentrum og periferi innad i kommunen. Riktig nok er Tromsø en kommune som dekker et sjeldent stort areal. Men det later ikke til at de med kontoradresse på rådhuset tar innover seg at det er deres jobb å se hele kommunen og alle innbyggerne. Dette gjelder uavhengig av den politiske partifargen til dem som sitter med makta.

Når dette er situasjonen, forklarer det også hvorfor så få av Tromsøs nabokommuner var særdeles lite interessert i å slå seg sammen med Tromsø til en storkommune. De har sett at maktelitene i Tromsø ikke har blikk for verken nabokommuner eller innbyggerne i periferien i egen kommune. Mistilliten til Tromsøs politikerelite ser ut til å være svært utbredt. Det faktum bør være et tankekors for alle som forvalter politisk makt i landsdelens største by.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Ønske om et sterkere regionalt nivå med større beslutningsmyndighet er den klare beskjeden som er gitt fra Stortinget i sommer. I tillegg skal det for øyeblikket navnløse fylket ytterst i nord ha en særskilt rolle i utviklingen av Nordområdene, og i forholdet mot vårt nabolandet Russland.

0
0

Troms og Finnmark står foran mange spennende og vanskelige valg de neste månedene. Målet med sammenslåingen er at regionen skal få mer innflytelse over sin egen framtid.

1
88