På bildet: Russlands president Vladimir Putin og statsminister Dmitry Medvedev på en båt, innsjøen Ilmen i Novgorod-regionen, Russland. Foto: The Russian Government, CC BY 4.0
Russlands president Vladimir Putin og statsminister Dmitry Medvedev på en båt, innsjøen Ilmen i Novgorod-regionen, Russland. Foto: The Russian Government, CC BY 4.0

More than fish. Norsk-russisk sjømatsamarbeid mot 2030

Hvordan bygge samarbeid mellom Nord-Norge og Russland i sjømatnæringen fram til det russiske presidentvalget i 2030?

Sjømat har tradisjonelt vært hovedfokus for norsk eksport til nabolandet, og er fremdeles relevant, til tross for de radikale endringene de siste årene.

Hovedutfordringen i sjømatindustrien i dagens Russland er lav effektivitet ved bruk av egne akvatiske biologiske ressurser både når det gjelder utvikling av sjømatindustri og -eksport. Som et resultat av dette ble den totale fiskefangsten bare i 2016 redusert med 38 prosent sammenlignet med 2015. Slike strukturelle problemer er en viktig faktor som på mellomlang sikt kan føre til at den russiske regjeringen får behov for å løfte restriksjonene på import av norsk fisk, som for eksempel sild, lodde eller makrell.  

De økonomiske realitetene fram mot 2030 kan være i stand til å oppveie for de handelspolitiske begrensningene skapt i kriseåret 2014. Dersom sjømathandelen mellom landene gjenopprettes i stor skala, kan det kompensere for nedgangen i produksjonen i Russland og den negative norske handelsbalansen. I mellomtiden har regjeringen i Moskva gjort en del og fortsetter å arbeide for å modernisere den russiske fiskeindustrien. Den offentlige innsatsen i Russland har bakgrunn i «Strategien for utvikling av fiskekomplekset for perioden frem til 2030». Strategien har fire hoveddeler som er nevnt nedenfor.

Første del. Fornyelse av den utslitte russiske fiskeflåten, bygging av nye skip på russiske verft. Dette krever statlig støtte, som er helt nødvendig, for eksempel ved å tildele spesielle føderale kvoter for akvatiske bioressurser.

Andre del. Utvikling av en industri for kystfiskprosessering, som for tiden er begrenset av høye bankkredittrenter og høye produksjonskostnader, blant annet på grunn av prisene på elektrisitet og landleie.

Tredje del. Å gi russiske kystregioner statlige subsidier/midler for utvikling av kystfiskprosessering og tildeling av tilleggskvoter for fiskebedrifter som leverer ferske fangster og frosne sjømatprodukter til anlegg ved kysten.

Fjerde del. Bedre vilkår for utvikling av potensielle anlegg, utarbeidelse av handlingsplaner for utvikling av fiskeri av lovende akvatiske bioressurser.

Oppgradering av den russiske fiskeriflåten ser ut til å bli et voksende marked for norske leverandører de neste årene. Samarbeidet her kan danne grunnlaget for et langsiktig næringspolitisk samarbeid mellom Nord-Norge og Russland.

Det finnes allerede en rekke suksesshistorier, for eksempel har Havyard Group vunnet en kontrakt for å levere havfrysingsanlegg til fire frysetrålere i Murmansk. Vyborg Shipyard i Leningrad fylke bygger en tråler for Arkhangelsk Trawl Fleet, der skipsdesignet er utført av det norske firmaet Skipsteknisk. PE Bjordal har inngått en strategisk partnerskapsavtale med russiske United Shipbuilding Corporation for å produsere utstyr til sjømatproduksjon. Brunvoll Volda leverer framdriftssystem for offshore- og spesialfartøy i Russland, blant annet til Yantar-verftet i Kaliningrad for trålere bygget for Lenin Fishing Kolkhoz fra Petropavlovsk-Kamtsjatskij. Skipsdesignet av disse trålerne er utført av Skipskompetanse.

For fortsatt verdiskaping i næringslivet er det på dette tidspunktet nødvendig å utarbeide en strategi for den videre utviklingen av det norsk-russiske økonomiske samarbeidet i fiskerinæringen. Sjømat har tradisjonelt vært hovedfokus for norsk eksport til nabolandet, og er fremdeles relevant, til tross for de radikale endringene de siste årene.

Hvordan utvikler sjømateksport til Russland seg i 2018-2030?

For det første forblir utviklingen naturlig nok forskjellig fra den som var i 2000-2014. Samarbeidet mellom norsk forskning, utdanning og næringsliv i russiske sjømatprosjekter har potensiale til å styrkes. Norge har betydelig kompetanse innen forskning, utdanning og teknologioverføring innen akvakultur som er interessant for russiske aktører, og som på sikt også kan komme norske bedrifter til gode.

Universitetene i Tromsø og Bergen har allerede engasjert seg i prosjekter som tar sikte på å utvikle russisk akvakultur i ulike russiske regioner, deriblant ved Volga.

For det andre, i tillegg til at Norges største energibedrifter, som Statoil og Kværner, er aktive i Russland, finnes det også en rekke små og mellomstore bedrifter, som Akvaplan-niva, AquaOptima, Nofitech, NORAS Watertech, Sigra Group, Skretting eller Teknotherm Marine, som har aktiviteter i landet. I Russland vil nordmenn fortsette å konkurrere med leverandører fra Island, Spania, Finland, Kroatia og fra selve Russland. Blant de norske aktørene, vil det fortsatt ikke være noen eksportører av norsk fisk, untatt yngel, men dersom samarbeidet på andre områder får utvikle seg, kan det motivere russerne til igjen å begynne å kjøpe norsk fisk for å balansere tilbudet og etterspørselen hjemme.

Jo mer aktive små, mellomstore og store nordnorske og russiske aktører som operer utenfor de sanksjonerte sektorene er, desto større er sjansene for en løsning til det beste for næringslivet i begge land. Slik kan en på sikt løse utfordringene knyttet til stans i fiskeeksporten til Russland og skape bedre effektivitet ved bruk av russiske ressurser. For å skape en ny modell for økonomisk samarbeid mellom Nord-Norge og Russland, kreves en åpen næringspolitisk debatt som tar sikte på å utarbeide de riktige tilnærmingene til strategisk samarbeidet mellom våre to naboland til og med 2030.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse