I denne giftsumpen viser man bilder og filmer av grusomme seksuelle overgrep mot de mest vergeløse av alle: spedbarn og småbarn.

Råskapen er helt ufattelig. Omfanget overveldende.  Hva er det som skjer i Norge? Landet som hadde verdens første barneombud, var tidlig ute med egen barnelov, og forlengst har vedtatt at det er forbudt å slå unger? Landet hvor aksepten av barns rettigheter ga oss et stempel som et moderne, humant samfunn?

Pedofilietterforskningen “Dark room” har virkelig brakt mørke over hele landet. Hittil er 51 menn siktet i saken, og flere vil det bli, ifølge politiet. Opprullingen av nettverkene av menn som har sittet bak flere lag av kryptering og delt sine perversiteter  og sin råskap, er bare i startfasen. Dette blir kalt Norges hittil største overgrepssak.

 De færreste av oss er i stand til å forstå hvordan godt voksne, norske menn kan chatte og dele sine bestialske fantasier og ugjerninger mot barn helt ned på spedbarnsstadiet. Og det overgår alt vi har av fatteevne, når vi leser om en vordende far som planlegger overgrep mot sitt ufødte barn.

Politiets etterforskere kan fortelle at dette er vanlige menn, i den forstand at de kommer fra alle lag av samfunnet. Ut over det er det neimen ikke noe vanlig eller normalt ved dem. Hva skal man si om menn som bestiller live-overføringer av grove seksuelle overgrep mot barn? Mange av dem er fedre selv. Noen av dem produserer bilder og filmer ved å misbruke egne unger.

Her er menn som hisser hverandre opp  ved å dele fantasier om småunger som blir seksuelt maltraktert. Her er familiefedre som utveksler  “erfaringer” med overgrep, og gir hverandre “gode råd”. Nede i dette helvetet fins menn som deler fantasier om å bortføre småjenter, dope dem ned, misbruke dem på det groveste og deretter dumpe dem i ei veigrøft. Her planlegger man voldtekter og forteller hverandre om utførte voldtekter.  I denne giftsumpen viser man bilder og filmer av de grusomste ugjerninger mot de mest vergeløse av alle: spedbarn og småbarn.

NRK avslørte i fjor et skandinavisk nettforum for pedofile. Bak krypteringene på dette nettstedet følte mennene seg trygge. Der klappet de hverandre på skuldrene og forsikret hverandre om at de var høyst normale, samtidig som de diskuterte hvordan de skulle få samfunnet forøvrig til å forstå dette, og å akseptere dem. I dette syke universet drev de også med undersøkelser, som for eksempel å stemme over hvor langt man som medlem var villig til å gå i seksuell utnytting av barn.

Bak krypteringene senket de terskelen. Her var de ikke redde for å bli oppdaget, med de konsekvensene det ville ha. Frykten for fengselsstraff, tap av anseelse, familie, jobb og venner eksisterte ikke, det sørget gruppedynamikken for. I slike fora ringer det åpenbart ingen bjeller når for eksempel en blivende far forteller at han ser fram til å forgripe seg seksuelt på sitt nyfødte barn.

Nettet beskyttet dem. Trodde de. Nå kan det samme nettet, paradoksalt nok, komme til å gi dem en straff som ved siden av fengselsstraffen forfølger dem livet ut. Vi så tendensen etter dommen i voldtektssaken fra Hemsedal tidligere i år. De frikjente mennene ble identifisert med fullt navn på Facebook. Folk tier ikke i sosiale medier, de forteller. Og det de forteller kan googles. Det er det vanskelig å flykte fra.

Hvor omfattende “Dark Room” saken kan bli, vet ingen. Det mørke nettet virker som ei uendelig hengemyr. Men saken har allerede gjort noe med oss. Dette er rystende. Vi føler fortvilelse, avmakt, frykt og raseri. Vi lever i et av verdens beste land, et demokrati og en velferdsstat hvor barn har sine selvfølgelige rettigheter. Vi har ikke hatt fantasi til å forestille oss hvor stort det mørke nettet er. Vi har antatt at de aller fleste oppegående og tilsynelatende velfungerende mennesker har forstått   hvilken betydning traumer i barndommen kan få seinere i livet, og de alvorlige skadevirkningene av overgrep fra voksne. Men det var før “Dark Room” senket seg over landet.

Nå er vi bare redde for ungene våre.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Nordlys skriver; Vidda Brenner! Det er helt greit det, men sett nå ikke lighteren i NRK.

2
208

Kommunene trenger helsepersonell som er trent til å møte fremtidens behov. Det handler blant annet om å omstille seg fra dagens hovedfokus på pleie og omsorg til økt fokus på forebygging, diagnostikk, behandling og mestring. Hvordan ruster vi oss i Tromsø for sterkere samhandling om dette?

0
2