Rektor Anne Husebekk ved UiT Norges arktiske universitet.

Mørketidens nobelpris

Mørketiden kryper nærmere, og da kan vi føle oss trøttere enn ellers.  Forklaringen på at det er slik, er nettopp blitt en nobelpris verdig.

Nobelprisen i medisin eller fysiologi for 2017 er tildelt Jeffrey C. Hall, Michael Rosbash og Michael W. Young for forskningsresultater som forklarer kroppens biologiske klokke; hvorledes kroppen reagerer på lys og mørke og på årstider. Forskningen forklarer hvorfor vi blir trøtte om kvelden og hvorfor kroppen kan føles litt uggen og annerledes i mørketiden. Forklaringen ligger i oppdagelsen av funksjonen til to gener; et gen som gir opphav til et våkenprotein som akkumuleres i cellen i løpet av dagen, og et annet gen som gir opphav til et annet protein som hemmer produksjonen av våkenproteinet. Vi får dermed en rytme hvor våkenproteinet øker og minker gjennom døgnet og som gjør at vi faktisk er våkne om dagen og sover om natten.

UiT Norges arktiske universitet er verdens nordligste universitet, og forskere ved Institutt for arktisk og marin biologi ved UiT har i mange år vært opptatt av å studere døgnrytmer og biologiske klokker i dyr som lever i nord. Arktiske organismer har klokkemekanismer som både måler døgnlengde og sesongvekslinger gjennom året. Klimaendringer kan gjøre at sesonger endres på et annet tidspunkt enn det organismene forventer, ut fra sin indre klokke, og de vil da ikke være forberedt på vekslingen, noe som kan få konsekvenser for enkeltarters overlevelse og balansen i økosystemene. Forståelsen av hvordan slike klokkefunksjoner fungerer, øker muligheten til å forutsi effekter av klimaendringer og hvordan forstyrrelser i døgnrytmen kan påvirke vår helse.

Det finnes altså en forklaring på at det kan være vanskelig å holde døgnrytmen i mørketiden. Det gjør det ikke nødvendigvis lettere å stå opp om morgenen, men det kan være grunn til å søke litt ekstra kunstig dagslys når solen forsvinner slik at genene skjønner at vi må holde rytmen.

Året nobelpris i fysiologi eller medisin gis til forskere som på en elegant måte viser at genene gir forklaring på organismers adferd. Personlig ville jeg likt litt mer aktivt våkengenaktivitet i november og desember. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer