Hva er menneskeliv verdt, når en fortsatt ser at kravet om flere ressurser til militær opprustning er svaret på staters usikkerhet i verden?

Seiling opp Kongo-floden bidro til en av de berømte verkene i verdenslitteraturen: Joseph Conrads Mørkets hjerte (1899). Den formidler inntrykkene av ondskapen som rammet afrikanerne under den belgiske kong Leopolds «ordninger» for å utvinne gummi for verdensmarkedet. Det er mange ondskapens mørke hjerter i vår historie og vår tid.

Moderne turisme åpner bekvemme mulighetene til å komme nærmere det vi tilårskomne husker av rystende hendelser, for eksempel i Kambodsja og Vietnam, dit min reise gikk i år. Det lille landet Kambodsja byr på enorme sletter av rismarker, et land som derfor for 800 år siden var i stand til å gi mat til tusener av arbeidere som skulle til for å frambringe imponerende, elegante templer av stein. Få historiske minnesmerker kan måle seg med Angkor Wat, hovedtrekkplasteret for turismen i Kambodsja.

Et annet trekkplaster er knyttet til navnet Pol Pot, nå et falmet minne om ufattelige grusomheter. Han var lederen for den kommunistiske geriljaen Røde Khmer som tok makten i landet i 1975 og sto for en ideologisk fanatisme som henrettet en kvart million mennesker, stemplet som motstandere av tiltak som overnatta skulle gjennomføres for å bygge revolusjonens utopia. Undersøkelseskommisjoner støttet av FN har estimert at 1,2- 2,2 millioner mistet livet som en virkning av Pol Pots regime av henrettelser, tortur, sult og sykdom.  Alle ble jaget ut av byene for å dyrke markene. Byene ble oppfattet som arnesteder for utenlandsk påvirkning og kapitalisme, og måtte tømmes for folk og institusjoner. Munkene ble drevet ut på rismarkene. All religion måtte avskaffes i en befolkning som var intenst religiøs og privat eiendom og familiefellesskap oppløses. For raskt å bygge samfunnet fra et nytt nullpunkt, ble nådeløs vold tatt i bruk. Mer enn tre hundre steder i landet drev tortur og drap, vi besøkte noen av dem, vi så massegraver og den skolen i Phnom Penh som ble omdannet til fengsel og torturkammer.

Hvordan kunne det skje? En liten gruppe ledere av Røde Khmers gerilja hadde mangeårige studier i Frankrike bak seg. De hadde sett lyset i kommunismen som redskap for å utrydde verdens lidelse og urettferdighet. Det de var i stand til å gjøre, kan ikke forklares, men noen forhold kan likevel bidra til forståelse: USAs årelange hensynsløse bombing av Kambodsja kan sies å være en forutsetning for Pol Pots overtakelse av makten. Sammenhengen kan framstilles slik: Landet ble et offer i den globale kampen mellom kommunisme og vestlig kapitalisme om modellen for samfunnsbygging. Kambodsja bekjente seg til den alliansefri bevegelsen som bekjente nøytralitet fra blokkene i den kalde krigen. Nabostaten Vietnam hadde i 1954 fått slutt på fransk imperialisme i det berømte slaget ved Dien Bien Phu. Territoriet ble delt i det kommunistiske Nord og det anti-kommunistiske Sør. Nord, under ledelse av sin frigjøringshelt Ho Chi Minh, kjempet for et samlet Vietnam, støttet av Sovjet og Kina, men ikke med soldater. En slik utbredelse av kommunisme var utålelig for USA, som gikk inn på Sør Vietnams side.

I 1969 var det 550.000 amerikanske soldater med i krigen. Omkring 1970 var det sluppet flere bomber over Vietnam, både i Nord og Sør, enn til sammen tidligere i menneskehetens historie. Et USA støttet kuppregime i Kambodsja forfulgte kommunister med alle midler i perioden 1970- til 1975. En borgerkrig ble utkjempet med en ubeskrivelig villskap mellom styrkene til regjeringen og Røde Khmer. USA begynte teppebombing i stor skala av Kambodsja (og Laos) i 1969 for å ramme forsyningslinjene fra Nord- til Sør Vietnam. Virkningene av klasebomber og napalm var at minst hundre tusen sivile mistet liv og store kjemiske ødeleggelser av skoger og jordbruksland. Hundretusener av mennesker strømmet til byene for å unnslippe bombingen. I 1973 falt 260 000 tonn bomber over Kambodsja. Røde Khmer fant sine soldater blant brutaliserte unge uten arbeid og skolegang, løsrevet fra sine familiebånd, formet av de mest brutale overgrep. Det var under disse forholdene Røde Khmer vant makten i landet. Marerittet tok slutt med vietnamesiske soldaters innmarsj i 1979 (også kontroversiell), en veltrent hær som hadde overvunnet verdens rikeste nasjon, USA.

En reise til fortidens mørke hjerter reiser spørsmål ved bruken av teknologisk avanserte drapsvåpen under den kalde krigen. Nesten alle som ble drept pga supermaktenes mangfoldige inngripen bodde i den fattige verden. En million soldater og enda flere sivile omkom i Vietnam, mens fyrtårnet USA, når det gjaldt økonomisk og demokratisk utvikling, lot det skje at 50 000 av deres soldater døde og 300 000 ble invalidisert på livstid før galskapen i Vietnam kom til en slutt. Maktforholdene i verden gjør at anklager mot USA for krigsforbrytelser og folkemord faller maktesløs ned. Hva er menneskeliv verdt, når en fortsatt ser at kravet om flere ressurser til militær opprustning er svaret på staters usikkerhet i verden? Beskyttelse av menneskerettigheter er Vestens krav til den fattige verden, men midlene Vesten tar i bruk for å løse konflikter er ikke satsing på dialog og tillitsbygging, men på drapsvåpen. Denne satsingen forutsetter også fiendebilder. Den kalde krigen fikk sin slutt, fiendebildene syntes å falle på sin urimelighet, men til vår forskrekkelse ser vi dem gjenoppstå i ord og handlinger hos de institusjonene som skal ta vare på vår sikkerhet, vårt eget forsvarsdepartement og NATO

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Jeg liker å bo litt utenfor tettbebygde strøk, og skulle aller helst bodd et stykke fra veien ved et vann i skogen. Man drømmer seg litt bort når man er ute på tur og passerer ensomme hytter, ofte med bilvei frem. Å bo der i stedet for i et boligfelt må da være drømmen for mange!

2
354

De aller fleste ansatte med direkte pasientkontakt gjør en utmerket jobb ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN): Løper, smiler, pleier, måler, trøster, medisinerer, lindrer og helbreder.

0
3