Siviløkonom Gunnar Thraning frykter at det kommer til å bli svært utfordrende for havnestyret å presentere positive årsresultater i årene som kommer.

Mot havari for tåkelagt havn

Styret i Tromsø Havn har ikke den kompetansen styret i Tromsø Havn så absolutt burde ha, skriver siviløkonom Gunnar Thraning.

Det jeg spør om er egentlig om det er viktigere for politikerne å sørge for seg og sine enn å sikre ansvarlig forvaltning av fellesskapets verdier.

Blant de mange sakene som står på sakslista når kommunestyret denne uken har sitt siste møte før ferien er to saker som vedrører Tromsø Havn KF.  Det er «Finansrapporten pr. 31.12.15» og «Årsregnskap og årsberetning for 2015». Dette er saker som normalt ikke vil påkalle den store interessen hos politikere i sommermodus. Alt ser jo også rimelig tilforlatelig ut. 

Et nesten helt nytt styre i det kommunale foretaket ble oppnevnt av byrådet sist torsdag.  Det nye styret består av Jarle Heitmann, Anne-Linn Lernes Høiset, Julie Wilhelmsen, Tor Arne Morskogen, Ragni Løkholm Ramberg og Knut Werner Hansen.  Også denne gangen nåværende og tidligere politikere altså. Journalist Lars Egil Mogård i NRK Troms omtalte saken i en kommentar med overskriften «Utrenskningene fortsetter» i forrige uke. Utover det har ikke jeg registrert at det som er en nesten fullstendig utskifting av styret har skapt oppmerksomhet.

Kommunestyret i Tromsø vedtok 18.06.2013 «Eierskapsmelding 2013». Hovedmålet med meldingen skal ifølge punkt 1.1 være «å få stadfestet regler og rutiner som skal gjelde ved forvaltningen av eierskap i Tromsø kommune».  Det var det forrige byrådet, utgått fra partiene Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, som sto bak meldingen.  En bestemmelse i punkt 2.2.8 i eierskapsmeldingen lyder:

«For virksomheter som er spesielt konkurranseutsatte, bør det søkes å velge representanter med erfaring fra næringsvirksomhet».

Jeg synes jo at «erfaring fra næringsvirksomhet» er et veldig lite ambisiøst krav.  Næringsvirksomhet kan for eksempel være drift av ei pølsebu, en frisørsalong med en medarbeider, et forsikringsagentur eller advokatvirksomhet med spesialisering innenfor barnerett.  Og dette er altså erfaring man bør ha, ikke erfaring man ifølge eierskapsmeldingen ha, for å være aktuell som styremedlem i f.eks. Troms Kraft AS (TK).

Tromsø Havn anses muligens ikke å falle inn under begrepet «konkurranseutsatt».  For å regnes kvalifisert til å sitte i styret i Tromsø Havn er det derfor ikke engang nødvendig å ha erfaring med salg av pølser.  Og det hjelper å være politiker.

Tromsø Havn er kanskje den største tilretteleggeren for næringsutvikling i Tromsø. Det er en viktig og innflytelsesrik bedrift. Selskapets balanse summerer til mer enn én milliard kroner.  Av inntektene på kr 73 mill. i 2015 var kr 28,4 mill. leieinntekter. Kanskje driver selskapet likevel konkurranseutsatt virksomhet?  Men både det forrige og det nåværende byrådet kan uansett gjemme seg bak formuleringen om at styremedlemmene de har utpekt jo bare «bør» ha erfaring fra «næringsvirksomhet». 

Politikerne burde ha samme tilnærming til utpeking av styremedlemmer i Tromsø Havn KF som den man i praksis har fulgt i TK de siste årene. Man har ved oppnevning av styremedlemmer i TK gått langt utover minimumskravet i eierskapsmeldingen. Ikke så veldig overraskende kanskje når man kjenner historien.

Det har i alle år vært bekvemt å sitte som styremedlem i Tromsø Havn. Dette siden eier gjennom gjentatt oppnevning av styremedlemmer uten nødvendige kvalifikasjoner og hyppig utskifting av styremedlemmer har lagt opp til at selskapet skal være sterkt administrasjonsstyrt. I praksis vil havnedirektøren også framover mangle et styre å «sparre» med og han vil i all hovedsak få gjennomslag for sine forslag.  De kritiske spørsmålene vil ikke bli stilt siden styret ikke vet hva de burde spørre om.  Styret i Tromsø Havn har ikke den kompetansen styret i Tromsø Havn så absolutt burde ha.  

Når det nåværende byrådet nå har valgt å følge tidligere praksis for oppnevning av styre i selskapet, innebærer det samtidig at Tromsø kommune heller ikke denne gangen følger opp den bestemmelsen i punkt 2.2.8 i eierskapsmeldingen som sier at «styret må være en ressursbase som tilfører innsikt og kunnskap på de områder som er viktige for virksomhetens utvikling, vekst og lønnsomhet».

Og punktet i eierskapsmeldingen der det sies at «styrets evne til å analysere et sakskompleks fra ulike synsvinkler blir bedre dersom styret er bredt sammensatt» synes man kanskje ikke er så viktig likevel?

Det regnskapet kommunestyret nå får til behandling vil vise at bunnlinja er halvert fra 2014 til 2015, fra kr 8 mill. til kr 4 mill.  I et kommuneregnskap inngår avdrag på lån i resultatregnskapet.  Når Tromsø Havn er i stand til å presentere et positivt resultat for fjoråret, skyldes det formodentlig at bedriften har valgt en (fullt lovlig) metode for beregning av minste tillatte avdrag som gjør det mulig for bedriften å trekke ut tilbakebetalingsperioden (se note 10 til regnskapet). 

Som følge av dette betalte Tromsø Havn i fjor kun kr 16 mill. i avdrag på sin gjeld på ca. kr 0,5 milliarder.  Til sammenligning betalte Ålesundsregionens Havnevesen ifølge selskapets regnskap avdrag på kr 13 mill. i 2015, selv om deres gjeld er bare knappe kr 200 mill.  Hvis Tromsø Havn hadde fulgt sunnmøringenes praksis, skulle Tromsø Havn i 2015 ha betalt kr 33 mill. i avdrag, altså mer enn dobbelt så mye som det Tromsø Havn faktisk betalte. I så fall ville kommunestyret fått seg forelagt et regnskap som viste kr 13 mill. i merforbruk i stedet for kr 4 mill. i mindreforbruk. 

Tromsø Havn er organisert som et kommunalt foretak (KF).  Regnskapet settes derfor opp på samme måte som selve kommuneregnskapet.  Dette er et regnskapsoppsett som de færreste utenom kommunesektoren har et forhold til.  Jeg har derfor i tabell 1 valgt å omgruppere tallene og presentere dem slik de ville sett ut om Tromsø Havn hadde vært organisert som et aksjeselskap (tall i 1000 kroner).

 

2015

2014

2013

2012

2011

Driftsinntekter

73 535

71 925

85 869

60 114

98 180

Driftsresultat

13 877

11 432

16 384

9 711

21 411

Renteinntekter

1 698

2 883

3 515

2 834

2 368

Rentekostnader

13 323

10 033

8 162

8 182

8 085

Årsresultat

2 252

4 282

11 737

4 363

15 694

Egenkapital

469 780

473 591

431 125

346 462

349 752

Tabell 1

Som vi ser, har selskapet enkelte år kunne vise til spesielt gode tall.  Bunnlinja viser imidlertid en negativ trend.  Det skyldes både at drifta har gitt mindre igjen og at rentekostnadene blir mer og mer tyngende. 

I tabell 2 fremgår egenkapitalrentabiliteten, altså hvilken avkastning Tromsø kommune har på de midlene kommunen har plassert i Tromsø Havn KF.  Som vi ser, er ikke avkastningen på investert kapital så mye å skrive hjem om.  Utviklingen er alarmerende.  Avkastningen på egenkapitalen nærmer seg null.  For sammenligningens skyld har jeg også lagt inn tallene for Ålesundregionens havnevesen som de tre siste årene har hatt rundt kr 52 mill. i inntekter.   Som vi ser, opererer sunnmøringene med en helt annen kapitalavkastning.

 

2015

2014

2013

2012

2011

Tromsø

0,5 %

0,9 %

3,0 %

1,3 %

4,8 %

Ålesund

   4,1%

3,3 %

4,2 %

3,6 %

2,8 %

Tabell 2

Noen vil kanskje si at dette ikke betyr noe siden Tromsø kommune jo ikke skal tjene penger på det Tromsø Havn driver med og Tromsø kommune jo likevel ikke får kloa i havnekassens midler.  Det er greit nok, men det er samtidig slik at når Tromsø Havn skal investere vil det være Tromsø kommune som garanterer for gjelden, og jo mindre penger Tromsø Havn tjener på sin virksomhet, jo mer må havna låne for å gjennomføre investeringer. 

Stadig nye lånefinansierte investeringsprosjekter innebærer stor risiko for Tromsø kommune siden inntektsøkningene uteblir.  Man får litt assosiasjoner til Kraft & Kulturskandalen og til Terrasaken.

Tabell 3 viser utviklingen i Tromsø Havns lånegjeld og likvider (tall i 1000 kroner).

 

2015

2014

2013

2012

Gjeld til kredittinstitusjoner

510 664

524 436

511 340

425 035

Kontanter/ bankinnskudd

84 268

113 354

122 143

139 938

Tabell 3

Siden 2012 er altså Tromsø Havns økonomiske handlefrihet redusert år for år og med til sammen kr 140 mill.  (Gjelda er økt med kr 85 mill., mens kontantbeholdningen er redusert med kr 55 mill.).  Dette skyldes selskapets svært omfattende investeringsprogram.

Tabell 4 viser Tromsø Havns investeringer de siste årene (alle tall i 1000 kroner).

 

2015

2014

2013

2012

Investeringer

53 776

117 654

142 637

132 605

Tabell 4

I punkt 2.2.8 i «Eierskapsmelding 2013» kan vi også lese følgende:

  • «God kjennskap til offentlig forvaltning og politikkutøvelse er viktig i alle selskaper».
  • «… byrådene ikke kan velges inn i styrene i de kommunale foretakene.  Politiske rådgivere er imidlertid valgbare til styrer så lenge de ikke deltar i kommunens behandling av saker fra det aktuelle selskapet».

Når man ser på den økonomiske utviklingen i Tromsø Havn KF, er det egentlig så viktig med «god kjennskap til offentlig forvaltning og politikkutøvelse» at kravet må nedfelles i eierskapsmeldinga?  Er det slik kompetanse som vil være kritisk for at man som styremedlem skal våge å stille de spørsmål som bør stilles i styremøtene i Tromsø Havn?  Og skjønner man hvilke spørsmål som bør stilles? Det jeg spør om er egentlig om det er viktigere for politikerne å sørge for seg og sine enn å sikre ansvarlig forvaltning av fellesskapets verdier.

Enhver kan bli imponert over det som har skjedd i regi av Tromsø Havn de siste 20 år og vi har denne våren kunnet glede oss over at det er kommet på plass et flott anlegg med flytebrygger i indre havn. Arbeidet med den nye havneterminalen på Prostneset er i gang.  Ny fiskerihavn skal etableres nord i Breivika.  Vil disse investeringene gi den kontantstrøm som er nødvendig ikke bare til å forrente disse investeringene, men også gi nødvendige merinntekter til å styrke driften for øvrig? Hvis Tromsø Havn nå også tvinges til å legge om praksisen for prising av havnetjenester til Hurtigruten, hvordan tenker styret at disse inntektene skal erstattes?  Jeg frykter at det kommer til å bli svært utfordrende for havnestyret å presentere positive årsresultater i årene som kommer. 

Hadde Tromsø Havn vært en privat bedrift, ville selskapet fått problemer med å få finansiert alle sine prosjekter.  Siden virksomheten er kommunalt eiet, vet bankene at de uansett vil få tilbakebetalt pengene sine. Gjeld til kredittinstitusjoner utgjorde altså ved siste årsskifte kr 510 mill.  Av «Finansrapport pr. 31.12.15» fremgår det at «rentesikringskontrakt er inngått ved ordinær låneavtale i Nordea». 

Tromsø Havn KF gjennomfører et svært ambisiøst investeringsprogram tilpasset å kunne håndtere de forventede (realistiske?) toppene i trafikk/ etterspørsel, jfr. f.eks. kapasiteten på Tønsnesanlegget, Havneterminalen og den planlagte fiskerihavna.  Det tas opp store lån i en periode med unormalt lavt rentenivå.  Hvor lange rentesikringskontrakter inngås?  Til hvilken rente?

I tillegg til utfordringene rundt økonomistyringen av selskapet vil det påtroppende styret få en annen viktig sak på bordet i løpet av den nærmeste toårsperioden.  For heller ikke havnedirektøren blir yngre og styret må se etter en erstatter om ikke så lenge. 

Det enkelte styremedlem bør absolutt stille seg spørsmålet om hvilken kompetanse det er hun/ han besitter som vil være viktig når styrekollegiet nå må sørge for å snu den foruroligende utviklingen i selskapet og når de skal finne riktig kandidat til å lede bedriften videre. 

Det at Tromsø kommune 1. juli går tilbake til formannskapsmodellen krever at kommunen starter jobben med å oppdatere eierskapsmeldingen.  Jeg vil anbefale at Tromsø kommune leier inn kompetanse til å bistå seg i arbeidet med å få på plass en helt ny eierskapsmelding.  Tromsø kommune bør ha en eierskapsmelding som tar de virksomhetene kommunen har eierinteresser i på alvor.  Man bør samtidig gå bort fra praksisen med å utpeke politikerkolleger og kompiser til styremedlemmer i selskapene.  Det vil da være lettere å stille styrene til veggs hvis det blir nødvendig.  Slik det er nå, vil kritikk av styrer være vanskelig for kommunestyret, siden man helst vil unngå å rette kritikk mot folk man har kjent og jobbet tett med i mange år. 

Sentrale politikere må også slutte med å blande seg inn i oppgaver som ligger under styret.  Vi har to tilfeller der dette har skjedd den siste måneden.  Den ene saken var da byråd for finans slo fast at US Navy ikke er velkommen til å benytte seg av det kostbare havneanlegget på Tønsnes som ligger der uvirksomt.  Den andre er at lederen i Tromsø Høyre har varslet at Høyres kommunestyregruppe vil kreve at Redningsselskapet skal slippe å betale kai- og anløpsavgift i Tromsø.  Slik innblanding bidrar til at havnedirektøren og styret kan toe sine hender og fraskrive seg ansvar for utviklingen i selskapet.

For å sikre langsiktighet og forutsigbarhet er det også viktig å samle et bredest mulig flertall bak den nye eierskapsmeldingen.  Man må ha en prosess som sikrer at man unngår å gjenta resultatet fra sist, da «Eierskapsmelding 2013» ble vedtatt med 25 mot 18 stemmer.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer