Aftenposten-redaktør Harald Stanghelle stiller spørsmål til forfatter Marit Christensen under presententasjonen av boken "Moren. Anders Giæver fra VG tv Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Motstemmene til Oslo-dominansen

Verden ser annerledes ut fra Storgata i Tromsø, Glasshuset i Bodø og Torgalmenningen i Bergen, enn fra Akersgata og Marienlyst.

Kommentariatet i Oslo karakteriseres som navlebeskuende, og den nasjonale offentlige debatten som en arena der de regionale stemmene sjelden får en plass

Kommentarjournalistikken i regionmediene representerer viktige motstemmer i norsk offentlighet. Den bidrar til økt meningsbryting og til å bringe flere perspektiv til torgs. Derfor taper den nasjonale offentlige debatten på at de regionale stemmene ikke slipper til i større grad enn de gjør.

Vi har nylig gjennomført en studie av kommentar og meningsjournalistikken i de seks regionavisene Adresseavisen, Avisa Nordland, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen, Nordlys og Stavanger Aftenblad. Alle disse seks mediehusene framstår som tydelige meningsbærere. I 2 av 3 saker tar kommentatorene tydelige standpunkt, i de øvrige artiklene er de mer åpent reflekterende i formen. Vår studie levner ingen tvil om at den regionale meningsjournalistikken utfordrer og kritiserer både «sine egne», og sentrale myndigheter. Den er også en patriotisk aktør som verner om sin egen region og fremmer dens interesser mot det nasjonale nivået. Den fyller sin samfunnsrolle som både kritisk røst, analytiker, folkeopplyser og patriot. Offentligheten i Tromsø, Bodø, Kristiansand, Bergen, Stavanger og Trondheim ville vært fattigere uten disse stemmene.

Men mer problematisk er det når de regionale stemmene ønsker å nå opp i den nasjonale offentligheten. Nær 70 prosent av kommentarene i regionavisene tar utgangspunkt i nasjonale eller internasjonale saker. Den regionale meningsjournalistikken er altså ikke bare opptatt av det som skjer lokalt. Men kommentatorene og redaktørene opplever at det likevel er vanskelig å få delta i den nasjonale debatten. De beskriver den som en mur det er vanskelig å nå over, eller en eksklusiv klubb som består av NRK, Aftenposten, VG og kanskje noen av nisjeavisene. Kommentariatet i Oslo karakteriseres som navlebeskuende, og den nasjonale offentlige debatten som en arena der de regionale stemmene sjelden får en plass. Våre informanter mener dette fører til at den offentlige debatten blir nærsynt, og mangler viktige perspektiv og nyanser. Verden ser annerledes ut fra Storgata i Tromsø, Glasshuset i Bodø og Torgalmenningen i Bergen, enn fra Akersgata og Marienlyst. De opplever også at den nasjonale debatten ofte er preget av kunnskapsmangel, ikke minst om samfunnsforhold som er viktige for folk utenfor hovedstaden.

En siste, men viktig konsekvens er at det blir færre motstemmer i debatten. Hovedstadens kommentarjournalistikk har flere ganger blitt kritisert for å være samstemt, og preget av konsensus og flokkmentalitet. Regionkommentatorene opplever selv at de kan fylle en funksjon ved å være motstrøms. Så kan man diskutere om det er nettopp regionpatriotismen som slår ut, når de regionale kommentatorene mener de får slippe for lite til. Det er nok lettere å kritisere hovedstadskommentariatet for flokkmentalitet når man selv sitter på avstand, og kanskje også lettere å oppfatte sin egen stemme som annerledes. Like fullt finner vi eksempler på at den regionale kommentarjournalistikken er nettopp det, motstemmer som bringer andre fortolkninger, perspektiv og virkelighetsbilder inn i den nasjonale debatten. Denne konklusjonen finner vi også støtte for i flere tidligere studier. Regionpressen bidrar med sine kontrære stemmer til større grad av reell meningsutveksling, og en mer nyansert offentlighet. Det er i seg selv en viktig styrking av demokratiet vårt.

Kommentarsjangeren har lange tradisjoner i trykt presse, men er også viktig på nett. Og her opplever informantene at gjennomslagskraften er større. Digitaliseringen øker nedslagsfeltet, og gjør det lettere å nå ut over de geografiske grensene. Kommentarene deles og spres på nettet og det gjør det lettere å bli hørt på den nasjonale arenaen. Digitaliseringen endrer dermed premissene for den nasjonale debatten, og utfordrer hovedstadsdominansen.

Våre informanter opplever også at kommentarjournalistikk og meningsytringer appellerer mer til unge mediebrukere enn tradisjonell nyhetsdekning gjør. Og da særlig på digitale arenaer. Det gir grunn til optimisme på vegne av den regionale meningsjournalistikken, både med tanke på gjennomslagskraften, og for å gripe de unge mediebrukerne. For offentligheten trenger motstemmer, nyanser og ulike perspektiv. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!