Det handler om å pirre nysgjerrigheten og lærelysten i en skole der alt for mange unge dropper ut og bli stående i tomrommet mellom skole og arbeidsliv.

Den gode læreren

Vi husker lærere fordi de var fantasifulle, kreative og lekende og fordi de lot oss få utforske og være aktive. Læreryrket er ett av verdens viktigste yrker. Hvordan en lærer utfører jobben sin har stor innvirkning på barn og unges forhold til skolen, deres skoleprestasjon og skolemotivasjon. TIMSS undersøkelser viser at klasseledelse og det å se den enkelte kanskje er lærerens fremste oppgave. Det handler om å bygge skoletimens dramaturgi, altså hvordan man legger opp undervisningen og hvilke læringsaktiviteter man bruker for å aktivisere elevene i læringsarbeidet, og hvordan  man som lærer formidler til elevene. Det handler også om å vise omsorg og stimulere elevene til å strekke seg – vi snakker da om suksesskriterier for å lykkes med bedre læringsutbytte og påvirke elevers motivasjon.

Læreryrket er utfordrende yrke. Man skal både være faglig dyktig og ha gode personlige egenskaper. Man skal kunne lede elevenes læringsarbeid og gjennomføre undervisningen med interesse og engasjement, samarbeide med kollegaer og kommunisere med foreldre og andre aktører rundt skolen. Det er omfattende oppgaver som skal fylles, og fra høsten 2017 er derfor lærerutdanningen i Norge blitt en femårig masterutdanning. Det skal nå satses på den gode læreren.

Drama i lærerutdanningen

Ved Universitetet i Tromsø (UiT) er det en lang tradisjon, helt fra 1960-tallet, for bruk av drama som studentaktiv-læringsform i lærerutdanningen. Fremtidige lærere har gjennom drama blitt bevisst på stemme- og kroppsbruk og har utviklet seg til tryggere formidlere. Å ha selvtillit, oppleve livsmestring og ha tro på egne krefter er viktig for både lærere, lærerstudenter og elever. Dette kan bygges opp didaktisk gjennom å prøve ut ulike roller og bli speilet av andre.  Ved UiT har lærerstudentene lært seg dramametoder for bruk i undervisningen, og drama gir en unik mulighet for nettopp student- og elevaktiv læring. Ett eksempel er rollespill. Teatermediet byr på en «generalprøve på livet» ved at man bruker klasserommet som et laboratorium til å «øve på fremtiden». Mange studenter og elever opplever stor mestringsfølelse når de deltar i gode og trygge dramaaktiviteter. UIT verdsetter den kompetansen lærerstudentene utvikler gjennom dramafaget, og i den nye lærerutdanningen skal fagets metoder fremdeles inngå. Slik er det dessverre ikke på alle lærerutdanninger i Norge.
 
«Se til Tromsø»… sier mange som underviser i drama i universitets- og høgskolesektoren. Det er ingen forskrifter som tilsier at det må være drama i lærerutdanningen. Kunnskapsminister Røe Isaksen fremmer derimot det han kaller «metode-frihet». Dermed er det flere lærerutdanninger som ikke tilbyr sine studenter opplæring i drama som læringsform. De har ikke har tatt inn over seg hvordan drama på en uovertruffen måte utvikler
kommunikasjons- og formidlingskompetansen til studentene, og at drama som læringsform i neste rekke kan brukes i alle skolens fag. Den internasjonale forskningsstudien «Drama Improves Lisbon Key Competences in Education» som ble gjort på 5000 13-16 åringer, viser at drama som læringsform utvikler elvenes empati og at elever som jevnlig deltar i dramaaktiviteter er flinkere å løse problemer, utvikler bedre læringsstrategier, er mer skolemotiverte, er bedre på perspektivbytter og takler stress bedre enn elever som ikke har hatt denne typen undervisning.

Aksjon

Drama som læringsform bidrar til variert undervisning som aktiviserer elevene. Det er en kjensgjerning at barn og unge lærer gjennom å være i aktivitet, være i handling og å utforske selvstendig. TIMSS studien viser at utforskende læring fremmer læringsutbytte og motivasjon hos elever. Det handler om å pirre nysgjerrigheten og lærelysten i en skole der alt for mange unge dropper ut og bli stående i tomrommet mellom skole og arbeidsliv.  Derfor arrangerer vi den landsomfattende aksjonen «Mye på spill: drama som læringsform får det til» ved alle landets lærerutdanninger 26. april, også ved UIT. Dramalærere tar denne dagen over undervisningen på lærerutdanningene i én undervisningstime og bruker dramafaglige metoder for å undervise i et skolefag eller tema som står på semesterplanen, f.eks. i samfunnsfag, matematikk eller norsk. Hensikten er å sette søkelyset på at kunnskapsministerens «metodefrihet» må innebære en «metodekunnskap». For den gode læreren må både være en god formidler og ha en verktøykasse med seg ut i skolen, full av metoder og tilnærmingsmåter som kan bidra til at elevene går fra å være passive brikker i en målstyret skolehverdag, til å bli aktive og innovative aktører i egen læringsprosess.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Ønske om et sterkere regionalt nivå med større beslutningsmyndighet er den klare beskjeden som er gitt fra Stortinget i sommer. I tillegg skal det for øyeblikket navnløse fylket ytterst i nord ha en særskilt rolle i utviklingen av Nordområdene, og i forholdet mot vårt nabolandet Russland.

0
0

Troms og Finnmark står foran mange spennende og vanskelige valg de neste månedene. Målet med sammenslåingen er at regionen skal få mer innflytelse over sin egen framtid.

1
88