Flere mener som meg at landsdelens redaksjoner har vært for lite på banen for saken.

Njet, Nord-Norge!

Statsminister Erna Solberg og Roger Ingebrigtsen, daglig leder i Agenda Nord-Norge er på kant om jernbane i nord. Dette kom tydelig frem under et møte i Tromsø nylig der statsminister Solberg satte foten ned med et lite ord: nei. Hun begrunnet det med at det bor «for lite folk i nord».

Statsministeren vet godt at det ikke bor så veldig mye folk langs alle jernskinnene sørpå. I farten unnlot hun også å nevne nord-norsk næringslivs behov, ifølge Nordlys. Det er betydelig. La det være sagt: Begrunnelsen om «for lite folk» er ikke oppfunnet av nåværende statsminister, det var en vanlig men dårlig strategi blant rikspolitikerne og byråkratene frem til 90-tallet. Før og etter har milliardene trillet ut som perler på ei snor, forholdsvis mer til samferdsel og infrastruktur i østlandsområdet. Men her med en annen begrunnelse enn den Erna Solberg benytter i nord: Jernbaner skaper utvikling og befolkningsvekst. Hvorfor denne (riktige) begrunnelsen ikke gjelder i nord er til å undres over?  

Et paradigme

På 90-tallet skjedde det et paradigme i den politiske debatten om Nord-Norgebanen. I alle utredningene frem til 90-tallet var argumentasjonen at det ble for dyrt å bygge jernbane nordover fra Fauske. Landsdelen hadde for liten verdiskapning, vi bidro for lite til nasjonens BNP var mantraet. Fra nittitallet har den nordlige landsdelen hatt ei positiv økonomisk utvikling, noe statsministeren vet.

Nord utgjør kort sagt en bærekraftig del av landet og bidrar i stor grad til landets økonomi. Da er det verd å merke seg at begrunnelsen mot jernbane i nord er endret til «for lite folk» i nord. Som Roger Ingebrigtsen i Agenda Nord-Norge påpeker – og som mange andre har hevdet, inklusive undertegnede – er det i nord de store mulighetene finnes. Et annet mantra i debatten har vært – og fortsatt lever – er at vi ikke kan samarbeide her nord. Men det skjer da hver dag. Da bør det bli slutt på å motarbeide landsdelen.

Hvorfor tappe den for offentlige arbeidsplasser? Hvorfor gjøre flytilbudene i distriktene dårligere og dyrere? Hvorfor avvikle Andøya, og hvorfor svekke posten? Alt så å si med et pennestrøk. Hvorfor bygge ned infrastruktur og flytte ut forskningsmiljøer? Hvorfor ikke kreve at arbeidsledige i sør må søke ledige jobber her nord. Alt peker mot sentralisering. Mange minnes ennå lavkonjunkturen på 70-80 tallet som følge av svikt i fiskeri- og gruveindustrien. Da ble de arbeidsledige her nord tvunget til å ta jobber sørpå eller miste dagpengene. Det bidro i hvert fall ikke til folkevekst. Statlige mottiltak var i beste fall lite effektive – uansett farge på regjeringen.

Nordområdesatsing

I dag bidrar landsdelen så mye til BNP at det forsvarer ei slik nordområdesatsing. Også fordi et Nord-Norge uten jernbane er et tap for landet som helhet. Og for at vi trenger vekst. Bedrifter og selskaper som har etablert seg i nord går godt, men nå ser også disse at en jernbane nordover er nødvendig. For næringslivet i landsdelen vil banen ha stor betydning. Reiselivet, havmatindustrien, mineralindustrien og snart oljeindustrien vil kunne utvikle seg enda mer.

Jeg kan ikke se at det er noen annen forklaring på å la være å investere i banen enn at bestemmende makt nedi der har en grunnløs frykt for at russerne skal komme og ta dem. Litt provokatorisk sagt vil noen si. Det er i det minste en like uforståelig tanke som det å vise til for lavt folketall i ei for landet ny og moderne tid. Om planleggingen av banen hadde vært gjennomført, så ville byggingen vært et betydelig sysselsettingsprosjekt.

Mye motstand

Opp gjennom årene er vi blitt oppfordret til å komme med nye ideer. Mange ideer er faktisk blitt fremmet. Dessverre er de blitt møtt med motstand fra mange hold – ikke minst fra rikspolitikere. For å nevne tre var havbruk nord for 69-ende breddegrad ikke mulig. At både fisk og laks fortsatt trivdes helt nord i Barentshavet var knapt et debattema som talte for oppdrett. Høyskoler og universitet var og ren galskap i landsdelen. Et håpløst prosjekt det og. Igjen bodde det ikke folk nok i nord – hvem skulle i så fall studere?

De samme argumentene ble brukt da ideen om en riksdekkende TV-kanal i nord i tillegg til NRK ble satt på dagsorden. Alle vet hvordan det endte og hva som var begrunnelsen. I dag har NRK alene flere sendeflater enn jeg har tallet på. Og like mange i NRK radio. Og så kom TV2 også med sine sendeflater. Alt etter at en nord-nordnorsk riksdekkende kanal var blitt dømt sør og ned. I nord har utviklingen dessverre gått motsatt vei. Her har det vært nedbygging. Nordnytt ble kuttet 50% fra beskjedne halvtimen til enda mer beskjedne 15 minutter. I realiteten 12 minutter i snitt. Nordnytt blir stadig oftere tatt ut til fordel for sport og idrett.

Når det er sagt, bør det også sies at mange kloke og fremtidsrettede folk sørpå var enig i at det ville tjene hele landet å få disse ideene realisert. Heldigvis ser også dagens unge annerledes på jernbaneprosjektet enn et flertall av makteliten. Men også den vil begynne å løfte blikket og se mulighetene. I ettertidens lys skinner som nevnt noen suksesshistorier. Og nå er tiden for Nord-Norge-banens realisering fra Fauske til Kirkenes kommet. 

Mange år eller veldig mange tiår

Jernbanesaken er møtt med mye motstand blant skiftende makteliter. Denne gang er det statsminister Erna Soberg som setter foten ned. Når journalist Mathilde Torsøe i Nordlys ogskriver «Jernbane i Nord-Norge har vært diskutert i mange år» er hun ikke helt oppdatert på historien. For statsministeren og makteliten i hovedstaden er «mange år» en fin jule-hilsen. For Erna liker det, «mange» høres jo ikke så ille ut som «veldig mange 10-år». Det er dette perspektivet det handler om. La oss håpe at dagens unge slipper å mobilisere ny tålmodighet og bli lurt i flere nye decennier til de er like tilårskommen som min generasjons jernbaneforkjempere er i dag. Det er lett å forstå at eldre og yngre har forskjellige perspektiver på begrepet «mange», og derfor har ulik tålmodighet. Men her mener jeg at vi med historisk belegg bør si «veldig mange».

Og flere mener som meg at landsdelens redaksjoner har vært for lite på banen for saken. Og det har sannelig våre stortingspolitikere også vært. En ruvende skikkelse var samferdselsminister Håkon Kyllingmark fra Honningsvåg. Tross sterk motstand fikk han realisert kortbane-prosjektet. I dag kan vi ikke tenke oss å være uten. En ihuga motstander av jernbanen har vært Hurtigruten. Hva som er rederiets standpunkt i dag vet sikkert Agenda Nord-Norge sin leder mer om. Han møter Hurtigrutens direktør fra tid til annen. Men landsdelens byggende menn har sett, og ser den formidable muligheten for vekst som jernbanen vil medføre også i vår landsdel og vil aldri gi opp kampen. Fordi den vil være en suksess. Bare se hva potensialet er:

  • Økt konkurransekraft for næringslivet: lavere fraktkostnader, råvarer inn og ferdigvarer ut av landsdelen, også for eksport.
  • Reiselivet: får utløst sitt potensiale.  
  • Fiskeri: matproduksjon til stadig flere sultne mennesker world-wide. 
  • Havbruk: matproduksjon til kjøpesterke markeder worl-wide
  • Mineraler: store uutnyttede ressurser
  • Forskning og utvikling: Et stort potensiale for høyt utdannede ungdommer.
  • Passasjerer i nord og sør: Mange vil velge tog. For mange eldre i hele landet som ikke vil kjøre selv og kanskje har reist med Hurtigruten eller fly tidligere er toget et alternativ. Kanskje turen eller returen går med hurtigruten og omvendt. Også for studenter med dårlig råd og turister vil toget gjennom vår vakre landsdel være en rimelig opplevelse.
  • Oljeressursene: Vil være en verdifull ressurs for landsdelen selv om LVS må la vente på seg og vil bli diskutert i en tid fremover.
  • Åpning av Nordøst-passasjen: vil være et betydelig potensiale for utvikling i landsdelen.  
  • Arbeidsplasser: For hele landsdelen vil det og være snakk om flere tusen arbeidsplasser.       

Politikk

Nord-Norgebanen handler som nevnt om regional, nasjonal og internasjonal næringspolitikk. Våre nære naboer (Russland, Finland og Sverige) ønsker nærmere tilknytning til den nordlige landsdelen. Måtte våre politikere innse at Norge har et uløst potensiale i denne strategiske infrastrukturen. Det vil bli spennende å se hvilken regjering som våger å være innovativ og skrive ny norsk historie. Nord-Norgebanen er på alle måter en vinn-vinn sak. Den er også en politisk suksess-sak. Grip den, tiden er for lengst inne.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Det har vært mye diskusjon om sametingspresidentens nyttårstale, fordi den var på norsk og ikke på samisk. For meg som ikke snakker samisk var det en ærlig og god tale, som også viste behovet for en styrket satsning på samisk språk og kultur.

0
110

Kommentator Tone Jensen i Nordlys har sterke meninger, men få og svake tanker. I en kommentar i  Nordlys 16. januar under tittelen ”Det grønne skiftet – en politisk floskel” serverer hun en usedvanlig tynn suppe basert på en artikkel hun har lest i VG.

2
81