Det kan bli trangt i Østersjøen, både til sjøs og i luftrommet, og dermed øker faren for uønskede hendelser og muligheten for at provokasjoner kan føre til konflikter som kan eskalere.

Vårt kjære naboland Sverige slår for første gang på svært lenge på de aller største krigstrommene. Samtidig med det norske valget startet svenskene militærøvelsen Aurora 17 i Østersjøen. Dette er den største øvelsen Sverige har avholdt siden den kalde krigen, med 19 000 svenske deltakere, pluss 1 500 mannskaper fra Finland, Danmark, Norge, Estland, Litauen, Frankrike og USA. I tillegg kommer observatører og representanter fra et 40-talls utenlandske myndigheter. Øvelsen skal pågå i perioden 11. – 24. september.

Sverige har de senere år nærmet seg NATO mer og mer, og sammen med Finland har begge landene valgt å ha offisiell partnerstatus med NATO-alliansen. Den spente situasjonen som oppsto etter Putins annektering av Krim, og stadig hissigere russiske grenseprovokasjoner i Østersjøen, til vanns og i lufta, har vært en sterk vekker både for den svenske forsvarsmakten og for svenske politikere. Sverige har nå gjenopprettet baser og forlegninger på svenske øyer i Østersjøen, som ble forlatt og lagt ned etter den kalde krigens slutt.

Men svenskene får ikke anledning til å gjennomføre øvelse Aurora helt i fred. For 14. september starter Russland øvelsen Zapad, som sannsynligvis har helt andre dimensjoner enn den svenske øvelsen. Zapad (som betyr «Vest») er en gjentagende øvelse med noen års mellomrom, der russerne simulerer forsvar mot et miltært angrep fra Vesten mot Russland eller randstatene. Årets Zapad-øvelse skal ha sitt tyngdepunkt i det vestlige Russland og i Hviterussland, og scenarioet man skal øve på er at to NATO-land invaderer Hviterussland. Øvelsen vil selvsagt involvere fly, samt marinefartøyer i Østersjøen som har base i enklaven Kaliningrad og St. Petersburg. Deler av øvelsen skal også foregå i Barentshavet.

Russland har rapportert at Zapad kun vil involvere 12 700 russiske og hviterussiske styrker, noe som anses som en ren bløff. Visstnok er det slik at russerne har for vane å notifisere slike øvelser på en ganske annen og kreativ måte enn det regelverket tilsier. Alle kompetente observatører anslår antallet deltakere i denne øvelsen til å måtte ligge i nærheten av 100 000 menn og kvinner under våpen. Men når russerne melder om en styrke på 12 700 er det fordi Wien-avtalen fra desember 2011 inneholder en bestemmelse som sier at øvelser med over 13 000 soldater utløser særskilte krav om utvidet observasjonsadgang fra NATOs side.

Det er i hovedsak to bekymringer i Vesten som knyttes til det faktum at svenskenes Aurora og Putins Zapad skal avvikles samtidig og i stor grad i de samme farvannene. Det kan bli trangt i Østersjøen, både til sjøs og i luftrommet, og dermed øker faren for uønskede hendelser og muligheten for at provokasjoner kan føre til konflikter som kan eskalere. Den andre bekymringen dreier seg om den store russiske innmarsjen i Hviterussland av tungt oppsatte styrker med alle den moderne landmaktens kapasiteter. Spørsmålet er om alle disse vil bli trukket tilbake når øvelsen er over, eller om Putin vil etablere et permanent militært nærvær i nabostaten. På tross av at Russland og Hviterussland formelt er allierte og har øvd sammen tidligere, deles denne bekymringen i Vesten etter sigende med deler av det hviterussiske statsapparatet. Det er mange som har interesse av å telle om det er like mange russiske soldater som drar ut av Hviterussland, som det antallet som kom inn. I seg selv en vanskelig øvelse da grensen mellom de to landene er svært lang.

Etter annekteringen av Krim og krigshandlingene i Øst-Ukraina er det flere land i Russlands randsone som føler seg utrygge. Det gjelder bl.a. Moldova, Hviterussland og Kazakstan. «Alle disse landene er jo bekymret for at Ukraina skal gjenta seg», sier sjefsforsker Kristian Åtland på Forsvarets forskningsinstitutt til nettstedet Aldrimer.no.

Fra NATOs side er det imidlertid ingen som offisielt uttrykker bekymringer for at Russland vil bruke Zapad til å skaffe seg fremskutte, permanente brohoder mye nærmere både de baltiske statene og Ukrainas hovedstad Kiev. Men det er nok all grunn til å tro at NATO følger nøye med på hva som skjer når de to øvelsene går av stabelen de nærmeste ukene.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Ønske om et sterkere regionalt nivå med større beslutningsmyndighet er den klare beskjeden som er gitt fra Stortinget i sommer. I tillegg skal det for øyeblikket navnløse fylket ytterst i nord ha en særskilt rolle i utviklingen av Nordområdene, og i forholdet mot vårt nabolandet Russland.

0
0

Troms og Finnmark står foran mange spennende og vanskelige valg de neste månedene. Målet med sammenslåingen er at regionen skal få mer innflytelse over sin egen framtid.

1
89